Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Henrik Pontoppidan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Pontoppidan
Henrik Pontoppidan i 1908
Malt av: Michael Ancher
Født24. juli 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fredericia[5][6]
Død21. aug. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (86 år)
København[7][6]
Ordrup
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, selvbiograf, lyriker
EktefelleMette Marie Hansen (1881–1892) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Selsø Parish)[8]
Antoinette Kofoed (1892–) (bryllupssted: Frederiksberg)[8]
FarDines Pontoppidan
SøskenKnud Pontoppidan
Erik Pontoppidan
Morten Pontoppidan
NasjonalitetKongeriket Danmark
SpråkDansk[9][10]
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1917) (sammen med: Karl Adolph Gjellerup)[11][12]
PseudonymRusticus og Urbanus[13]
PeriodeDet moderne gjennombrudd
SjangerProsa
DebutDebut i bokform: Stækkede vinger (noveller)
Debuterte1881
Aktive år1881–1943
Viktige verkLykke-Per
IMDbIMDb
Signatur
Henrik Pontoppidans signatur
Henrik Pontoppidan på Commons
Nobelprisen i litteratur
1917

Henrik Pontoppidan (latinisering av «Broby») (født 24. juli 1857 i Fredericia, oppvokst i Randers, død 21. august 1943 i Ordrup) var en dansk forfatter. Forfatterskapet strekker seg over nærmere 60 år og omfatter noveller og romaner, i tillegg til at han ga ut en selvbiografi. Han er en viktig representant for naturalismen i dansk litteratur.

Pontoppidan delte Nobelprisen i litteratur med Karl Adolph Gjellerup i 1917.[14] Pontoppidans tildeling vakte undring, siden hans forfatterskap ikke ble ansett for å være «av idealiskt riktning» - i motsetning til Jakob Knudsen som var nevnt som seriøs kandidat til Nobelprisen, men døde samme år.[15]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Henrik Pontoppidan kom fra en gammel presteslekt, og var selv prestesønn. I 1863 flyttet familien til Randers, der faren fikk et beskjedent kall ved Sankt Mortens kirke, hvor han preket en mørk og fordømmende kristentro som ble utgangspunktet for sønnens beiske kritikk av kristendommen.[16]

De overtok en stor, toetasjes prestebolig med 20 rom og en gård med staller og uthus. Et tiår før sin død ble Pontoppidan utnevnt til æresborger i byen.[17]

Han var bror til psykiateren Knud, kjent som modell for professor Hieronimus i Amalie Skrams romaner Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen.[18]

Som ung ville Henrik Pontoppidan revolusjonere verden og gjøre opp med sin fedrene tro ved å ville være ingeniør og siden lærer (på sin bror Morten Pontoppidans høyskoler) og forfatter. (Bjørnstjerne Bjørnson holdt Morten for en bedre forfatter enn broren Henrik.)[19]

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

De bøker Pontoppidan skrev i sin ungdom, var sterkt samfunnskritiske og levde opp til Georg Brandes' parole om å sette problemer under debatt. I forfatterskapets siste fase hadde Pontoppidan forlengst resignert i politisk henseende, for i stedet å besvare sin egen gåte: «Hvem er du selv?» H.C. Andersen som skrev «Det gjør ingenting å være født i andegården, når bare man har ligget i et svaneegg» får tilsvar fra Pontoppidan: «For det hjelper likevel ikke å ha ligget i et ørneegg, når man er vokst opp i andegården.» Mens H.C. Andersens syn var at geniet sprenger alle grenser, understreket Pontoppidan betydningen av oppvekstvilkår og miljø.[20]

Pontoppidans romaner og noveller gir et usedvanlig omfattende bilde av hans land og tidsalder, sammenlagt et fullstendig bilde av Danmark fra 1870-årene til første verdenskrig med alle datidens kulturelle, kirkelige og politiske brytninger og et persongalleri hentet fra alle samfunnslag.

Det mest betydningsfulle i forfatterskapet er de tre store romansyklusene Det forjættede land (1891–95), Lykke-Per (1898–1904) og De dødes rige (1912–15). Den første skildrer forhold og åndelige brytninger på landet, særlig i grundtvigske kretser; den andre er en livsskildring som viser hvor vanskelig det er for et menneske å frigjøre seg fra sin bakgrunn og barndomshjemmets åndelige lenker; den tredje og svakeste gir et mismodig bilde av tidens voksende forråelse. Etter disse tidsbildene utgav han bare en enkelt større roman, den bitre Mands himmerig (1927). 1933–40 kom fire små erindringsbind, samlet under tittelen Undervejs til mig selv (1943).[21]

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]

Pontoppidan var gift to ganger, første gang i 1881 med Mette Marie, født Hansen. Med henne fikk han en sønn og to døtre, hvorav den ene døde som barn.[13] Etter skilsmissen i 1892 giftet han seg med Antoinette Kofoed og fikk to barn med henne.[22]

Verker

[rediger | rediger kilde]

Årstallene gjelder førsteutgavene. Mange av verkene kom i nye utgaver, ofte kraftig omarbeidet av Pontoppidan selv. Det skapte problemer for både lesere og utgivere at han stadig omskrev sine verker.[23]

  • Stækkede Vinger. Skitser (1881). (Efter Ballet. Tête à Tête. Et Endeligt. Kirkeskuden).
  • Sandinge Menighed. En Fortælling (1883).
  • Landsbybilleder. Fortællinger (1883). (En Kjærlighedshistorie, En Fiskerede, Bonde-Idyl, Vinterbillede, Arv.)
  • Ung Elskov. Idyl. Roman (1887)
  • Mimoser. Et Familjeliv. Roman (1886)
  • Fra Hytterne. Nye Landsbybilleder (1887). (Knokkelmanden, Naadsensbrød, Ane-mette, Et Grundskud, Hans og Trine, Vandreren.)
  • Isbjørnen. Et Portræt. Roman (1887).
  • Spøgelser. En Historie. Roman (1888).
  • Naadsensbrød. Novelle (1885).
  • Skyer. Skildringer fra Provisoriernes Dage. Fra Tidsrummet 1885-1890 (1890). (Ilum Galgebakke, To Venner, To Gange mødt, Den første Gendarm, Tro til Døden, I Kongens Kjole, Et Offer)
  • Krøniker (1890). (Menneskenes Børn, Sct. Peders List, Den stærke Skrædder, Havfruens Sang, Præsten og Herremanden, Grete Gaasepige, Digterliv, Præstesækken, Ungdom, Forbandelsen, Svend Morgendug.)
  • Natur. To smaa Romaner (1890). (Vildt, En Bonde.)
  • Muld. Et Tidsbillede. Roman (1891).
  • Det forjættede Land. Et Tidsbillede. Roman (1892).
  • Minder. Roman (1893).
  • Ørneflugt. Eventyr (1894).
  • Nattevagt. Roman (1894).
  • Den gamle Adam. Skildring fra Alfarvej. Roman (1894).
  • Dommens Dag. Et Tidsbillede. Roman (1895).
  • Højsang'. Skildring fra Alfarvej. Roman (1896).
  • Det forjættede Land I-III (1898).
  • Lykke-Per. Hans Ungdom. Roman (1898).
  • Lykke-Per finder Skatten. Roman (1898).
  • Lykke-Per. Hans Kærlighed. Roman (1899).
  • Lykke-Per i det Fremmede. Roman (1899).
  • Lykke-Per. Hans store Værk. Roman (1901).
  • Lykke-Per og hans Kæreste. Roman (1902).
  • Lykke-Per. Hans Rejse til Amerika. Roman (1903).
  • Lykke-Per. Hans sidste Kamp. Roman (1904).
  • Fortællinger I-II (1899).
  • Lille Rødhætte. Et Portræt. Roman (1900).
  • Det ideale Hjem. Roman (1900).
  • De vilde Fugle. Et Skuespil (1902).
  • Borgmester Hoeck og Hustru. Et Dobbeltportræt. Roman (1905).
  • Lykke Per. 2. udgave I-III (1905).
  • Asgaardsrejen. Et Skuespil (1906).
  • Det store Spøgelse. Roman (1907).
  • Hans Kvast og Melusine. Roman (1907).
  • Den kongelige Gæst. Roman (1908).
  • Torben og Jytte. En Fortællings-Kres. Roman (1912).
  • Storeholt. En Fortællings-Kres. Roman (1913).
  • Kirken og Dens Mænd. Et Foredrag (1914).
  • Toldere og Syndere. En Fortællings-Kres. Roman (1914).
  • Enslevs Død. En Fortællings-Kres. Roman (1915).
  • Favsingholm. En Fortællings-Kres. Roman (1916).
  • De Dødes Rige I-II (1917).
  • Et Kærlighedseventyr. Roman (1917).
  • En Vinterrejse. Nogle Dagbogsblade (1920).
  • Noveller og Skitser. Et Udvalg. 1. Bind (1922).
  • Noveller og Skitser. Et Udvalg. 2. Bind (1926).
  • Romaner og Fortællinger. Bind I-VII (1924-1926).
  • Mands Himmerig. Roman (1927).
  • Det ideale Hjem og andre Noveller og Skitser (1930). (Højsang. Af Magister Globs Papirer, Det ideale Hjem. Et Problem under Debat, Hans Kvast og Melusine (En Humoreske), En Vinterrejse, Dagbogsblade, Rabbinerens Datter, Et Kærlighedseventyr, Rejsen gennem Livet.)
  • Drengeaar (1933).
  • Hamskifte (1936).
  • Arv og Gæld (1938).
  • Familjeliv (1940).
  • Undervejs Til Mig Selv. Et Tilbageblik (1943).

Utmerkelser og priser

[rediger | rediger kilde]

Pontoppidan kom på Finansloven – Statens Kunstfonds hædersydelse – første gang i 1889, mistet den igjen i 1892 på grunn av anklage for blasfemisk artikkel i Kjøbenhavns Børs-Tidende; en anmeldelse av Viggo Stuckenbergs roman Messias, men fikk støtten tilbake i 1893. Han mottok Det Anckerske Legat i 1890 og Otto Benzons Forfatterlegat i 1908. I 1918 ble han æresmedlem av Dansk Forfatterforening, i 1929 æresdoktor ved Lunds universitet og i 1933 utnevnt til æresborger i Randers.[24] I anledning Pontoppidans 80-årsdag i 1937 innstiftet Dansk Forfatterforening Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat.[25] Pontoppidan mottok Holberg-medaljen i 1941.

Lykke-Per, åtte bind, 1898–1904, er tatt opp i den danske kulturkanonen.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henrik-Pontoppidan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0052087[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pontoppidan-henrik, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Forfatternes Danmark, side(r) 66[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Понтоппидан Хенрик, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Henrik_Pontoppidan[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12025383d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12025383d.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 19621987, Wikidata Q16744133 
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Iben Holk (20. oktober 2004). «Henrik Pontoppidan, biografi, del 6: Døden i Østby». Silkeborg Bibliotek. Arkivert fra originalen 29. november 2014. Besøkt 20. september 2014. 
  14. ^ «The Nobel Prize in Literature 1917». Nobelstiftelsen. Besøkt 21. september 2014. 
  15. ^ Henrik Schovsbo: «Jakob Knudsen», første avsnitt
  16. ^ Henrik Pontoppidan
  17. ^ Takketalen ved utnevnelsen
  18. ^ Hans bror Knud Pontoppidan
  19. ^ Hans bror Morten Pontoppidan
  20. ^ «Henrik Pontoppidan» i Danmark forteller, Den norske bokklubben 1977, ISBN 82-525-0397-7
  21. ^ «Henrik Pontoppidan». Store norske leksikon. Besøkt 22. september 2014. 
  22. ^ Iben Holk (20. oktober 2004). «Henrik Pontoppidan, biografi, del 7: Antoinette». Silkeborg Bibliotek. Arkivert fra originalen 1. desember 2014. Besøkt 20. september 2014. 
  23. ^ Torben Brostrøm: «Frygtelige ægteskaber og trekanter» Information 2. november 2005
  24. ^ «Henrik Pontoppidan». Litteraturpriser.dk. Besøkt 22. september 2014. 
  25. ^ Flemming Behrendt. «Tidstavle for Henrik Pontoppidan». Henrik Pontoppidan.dk. Besøkt 20. september 2014. 
  26. ^ Om Lykke-Per Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. hos Kulturkanonen, side 122 (PDF)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henrik_Pontoppidan&oldid=24738879»