Henry Gunther
| Henry Gunther | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1895 Baltimore | ||
| Død | 11. nov. 1918[1][2] (23 år) Chaumont-devant-Damvillers | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, soldat | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Most Holy Redeemer Cemetery (Baltimore) | ||
| Utmerkelser | Distinguished Service Cross | ||
Henry Nicholas Gunther (født 6. juni 1895 i Baltimore i USA, død 11. november 1918 ved Ville-devant-Chaumont i departementet Meuse i Frankrike) anses å være den siste amerikanske soldaten og dessuten den siste soldaten overhodet til å falle under første verdenskrig.[3][4][5]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Henry Gunther kom fra en tysk-amerikansk familie. Foreldrene var George Gunther og Lena (født Roth), som begge var barn av tyske innvandrere.[3][6] Han vokste opp i Highlandtown, en bydel øst i Baltimore sterkt preget av tyske innvandrere og annengenerasjonsamerikanere, og familien fikk til den katolske menighet Sacred Heart of Jesus som ble pastorert av redemptoristene.
Henry Gunther var ansatt i National Bank of Baltimore. I 1915 ble han medlem av Knights of Columbus, en katolsk velgørenhetsorden for lekmenn.[6][7]
Soldat
[rediger | rediger kilde]Han meldte seg ikke som frivillig til krigstjeneste, men ble innkalt den 30. september 1917 og innrullert i 313th Regiment, med tilnavnet Baltimore’s Own, som var del av 57th Brigade av 79th Infantry Division.[trenger referanse] Som sersjant hadde han ansvaret for forsyningene til sin styrkegruppering, som kom frem til fronten i juli 1918 som del av American Expeditionary Forces i Frankrike.
I et kritisk brev hjem beskrev han miserable tilstander ved fronten, og rådet en venn til å gjøre sitt ytterste for å unngå å bli innkalt. Brevet ble fanget opp av sensuren og holdt tilbake; selv ble han degradert til menig i august 1918.
Som alle andre enheter ved fronten der Meuse-Argonne-offensiven pågikk, var også hans enhet, A-kompaniet, involvert i kamphandlinger om formiddagen 11. november. Med sin patrulje støtte menig Gunther på tyske soldater nær elven Meuse bare minutter innen våpenstillstanden i Compiègneskogen (inngått kl. 5 om morgenen) skulle tre i kraft (kl. 11). De tyske soldatene hadde da fått beskjed om at våpenstillstand var nært forestående, og de forsøkte å vinke bort Gunther da han angrep disse, mot sin sersjants ordre. Men da han kom for nær og avfyrte et par skudd mot dem, returnerte tyskerne ilden med en kort salve mot ham med deres maskingevær. Gunther døde 10.59, bare ett minutt før våpenstillstanden.
Forfatteren James M. Cain, som på den tiden var journalist i Baltimore, The Sun, intervjuet Gunthers soldatkamerater, og skrev at «Gunther hadde slitt en god del med sin degradering, og var blitt voldsomt oppsatt på å gjøre opp for seg i offiserenes og medsoldatenes øyne».[4]
Totalt denne dagen, 11. november 1918, ble det såret nærmere 8 000, og 2 000 døde – langt flere enn det vanlige, ifølge militære statistikker.[8].
American Expeditionary Forces' kommanderende, general John J. Pershings «Order of The Day», den påfølgende dag nevnte Gunther som den siste amerikaneren drept før våpnene tiet.[9] Hæren gav han posthumt tilbake sersjantsgraden, og hedret ham med en Divisional Citation for Gallantry in Action og med Distinguished Service Cross.
Gunthers levninger ble bragt tilbake til USA i 1923 etter å ha blitt ekshumert fra en soldatkirkegård i Frankrike, og begravet på Most Holy Redeemer Cemetery i Baltimore.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Find a Grave, oppført som Henry Nicholas Gunther, Find a Grave-ID 30913043, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Henry Nicholas Gunther, Find a Grave-ID 16204809, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Meyer, Eugene (1. november 2008). «The Unknown Soldier». Maryland Life. Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 25. oktober 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. desember 2010. Besøkt 8. november 2018.
- ^ a b Rodricks, Dan (11. november 2008). «The sad, senseless end of Henry Gunther». Baltimore Sun. Arkivert fra originalen 24. november 2015. Besøkt 24. oktober 2012.
- ^ Persico, Joseph E. (2004). Eleventh Month, Eleventh Day, Eleventh Hour: Armistice Day, 1918: World War I and Its Violent Climax. New York: Random House. s. 351. ISBN 0-375-50825-2.
- ^ a b «Dedication of the Memorial to Brother Knight Henry N. Gunther» (PDF). Maryland State Council of the Knights of Columbus. 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2014. Besøkt 25. oktober 2012. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2014. Besøkt 8. november 2018.
- ^ Bauernschub, John P. (2008). The Knights of Columbus: Fifty Years of Columbianism in Maryland. Wildside Press. s. 209. ISBN 9781434474278.
- ^ Persico, p. 378.
- ^ Persico, Joseph E. (2004). Eleventh Month, Eleventh Day, Eleventh Hour: Armistice Day, 1918: World War I and Its Violent Climax. New York: Random House. s. 351. ISBN 0-375-50825-2.