Herbert Czaja
| Herbert Czaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1914[1][2][3] Cieszyn | ||
| Død | 18. apr. 1997[1][2][3] (82 år) Stuttgart[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor | ||
| Utdannet ved | Det jagellonske universitet | ||
| Parti | Christlich Demokratische Union Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Polen | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Baden-Württembergs fortjenstorden (1988) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Herbert Czaja (født 5. november 1914 i Teschen (Østerriksk Schlesien), død 18. april 1997 i Stuttgart) var en tysk politiker (CDU). Han var gjennom 37 år medlem av Forbundsdagen. Fra 1970 til 1994 var han president for Bund der Vertriebenen.
Bakgrunn og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han ble født i en katolsk familie i det daværende Østerrike-Ungarn. Da han var fire år ble Teschen en del av Polen, og han ble polsk statsborger. Czaja studerte germanistikk, historie og filosofi i Wien og Kraków, og var deretter vitenskapelig assistent ved universitetet i Kraków, hvor han tok doktorgraden i 1939. Hans vegring mot å melde seg inn i NSDAP etter utbruddet av annen verdenskrig førte til at han mistet sin stilling ved universitetet. Fra 1940 arbeidet han som gymnasiallærer i Zakopane og Przemyśl. Han fikk tysk statsborgerskap, og ble innkalt til krigstjeneste i 1943. Ved slutten av krigen ble han sterkt skadet på Østfronten. I 1945 ble han fordrevet fra Schlesien, og slo seg ned i Stuttgart, hvor han arbeidet i skolevesenet.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Czaja var fra 1933 først aktiv i senator Eduard Pants tyske kristeligdemokratiske parti i Polen, og engasjerte seg for den tyske minoritetens rettigheter.
Etter krigen ble han medlem av Junge Union og CDU, og hørte til grunnleggerne av Union der Heimatvertriebenen in der CDU, som han ble leder for i Nord-Württemberg i 1952. Fra 1947 til 1953 var han medlem av bystyret i Stuttgart, og fra 1953 til 1990 var han medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet. Han var formann for Gruppen av flyktninger og fordrevne i CDU/CSU-fraksjonen fra 1980.
Czaja var også fra 1948 medlem av Zentralkomitee der deutschen Katholiken, og han var en av grunnleggerne av Hjelpeorganisasjonen for fordrevne i Stuttgart og aktiv i ledelsen av den såkalte Ackermann-menigheten.
I 1969 ble han valgt til talsmann for Landsmannschaft der Oberschlesier, og fra 1970 til 1994 var han president for Bund der Vertriebenen, paraplyorganisasjonen som representerer flere millioner tyske flyktninger og fordrevne. Han overtok dette vervet under Willy Brandts Ostpolitik, som han var en markant motstander av.
Czaja mente at gjenforeningen av Forbundsrepublikken Tyskland og DDR ikke var noen fullstendig tysk gjenforening, slik som forutsatt av den tyske grunnloven av 1949, ettersom østområdene ikke var inkludert. Den 12. juni 1990 stemte han sammen med flere CDU/CSU-fraksjonskolleger «av folkerettslige grunner og på grunn av krenkelsen av det tyske folks selvbestemmelsesrett» mot å anerkjenne Oder-Neisse-linjen som tysk østgrense. 5. september 1990 stemte han sammen med fraksjonskolleger mot loven om å forberede et «fellestysk valg», fordi tyske statsborgere på den andre siden av Oder og Neisse ikke ble tildelt noen stemmerett og fordi det derfor ikke dreide seg om et fellestysk valg. 20. september 1990 stemte han sammen med fraksjonskollega Gerhard Dewitz mot gjenforeningstraktaten, med begrunnelsen at den skapte «forfatningsstridig forfatningsrett». 5. oktober 1990 stemte han sammen med Dewitz mot «2+4-traktaten» som avsluttet annen verdenskrig, fordi traktaten ikke tok hensyn til østtyskernes selvbestemmelsesrett. I september 1990 forsøkte han sammen med fraksjonskolleger å få den tyske forfatningsdomstolen til å stanse gjenforeningsprosessen fordi grunnloven av 1949 som foreskrev gjenforening i grensene fra 1937 ble krenket.
Czaja var formann for Kulturstiftung der Deutschen Vertriebenen.
Familie
[rediger | rediger kilde]Herbert Czaja var gift med Eva Maria Czaja, og hadde ni barn. Hans datter Christine er nestleder for Landsmannschaft der Oberschlesier, og offentliggjorde i 2003 en biografi over faren.
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Dr.-Herbert-Czaja-Weg i Stuttgart-Zuffenhausen, hvor han bodde, er oppkalt etter ham.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Unterwegs zum kleinsten Deutschland? Mangel an Solidarität mit den Vertriebenen – Marginalien zu 50 Jahren Ostpolitik, Knecht-Verlag, Frankfurt am Main 1996.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007583, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000344, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Angehörige des Bundestags / I. -. X. Legislaturperiode», undertittel ehemaliger NSDAP- & / oder Gliederungsmitgliedschaften, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christine Czaja: Herbert Czaja – Anwalt für Menschenrechte, Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, Bonn 2003.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Herbert Czaja i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket