Holger Meins
| Holger Meins | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. okt. 1941[1][2] Hamburg | ||
| Død | 9. nov. 1974[1][2] (33 år) Wittlich sultestreik | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, regissør, filmfotograf, filmregissør | ||
| Utdannet ved | Deutsche Film- und Fernsehakademie Berlin Hochschule für bildende Künste Hamburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Rote Armee Fraktion (1970–1974) | ||
| Soningssted | JVA Koblenz | ||
Holger Klaus Meins (født 26. oktober 1941 i Hamburg, død 9. november 1974 i Wittlich) var medlem av «den første generasjonen» terrorister i den vesttyske terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (RAF). Han døde i 1974 etter en ukelang sultestreik i fengselet i Wittlich i Rheinland-Pfalz.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Studier, tidlig politisk aktivitet, radikalisering
[rediger | rediger kilde]Holger Meins var fra Hamburg, og var sønn av forretningsmannen Wilhelm Julius Meins (1907–1986). Fra 1962 studerte Meins ved Hochschule für bildende Künste Hamburg (HfbK). I 1964 jobbet han med scenografi ved Theater im Zimmer i Hamburg. Samme høst ble han praktikant ved RIVA-Fernsehstudios og kameraassistent ved ARPA-Film i München. Han avbrøt sitt kunststudium i 1966, og ble innskrevet ved det nygrunnlagte Deutsche Film- und Fernsehakademie i Berlin. Her spilte han inn en dokumentarfilm i Direct cinema-stil, Oskar Langenfeld, som fikk mye ros. Meins fulgte i dokumentarfilmen overlevelsesstrategiene i hverdagen til en tuberkulosesyk uteligger.
Samme år deltok Meins for første gang på en demonstrasjon arrangert av Sozialistischer Deutscher Studentenbund mot Vietnamkrigen. 2. juni 1967 deltok han på demonstrasjonen mot den iranske sjahens besøk i Berlin, da Benno Ohnesorg ble skutt av politiet. I tiden etter kom det til en radikalisering av den venstreorienterte studentbevegelsen, en radikalisering som også preget Holger Meins.
1. februar 1968 deltok han på et protestarrangement ved Technische Universität Berlin som ble kalt «Springertribunalet» (etter Axel Springer), og viste en dokumentarfilm på tre minutter kalt «Wie baue ich einen Molotow-Cocktail?» («Hvordan lager jeg en molotovcocktail?»). Filmen ble opprinnelig vist anonymt, men det er idag ingen tvil om at Meins var opphavsmannen. På slutten av filmen ser man et klipp med bilde av forlagshuset Axel Springer AG, slik at det ikke skal herske tvil om målet.
Fordi Meins ventet seg en etterforskning av denne filmen, reiste han sammen med medstudenten Günther Peter Straschek i begynnelsen av 1968 til München, hvor Hochschule für Fernsehen und Film München nettopp hadde åpnet. Han prøvde å få en av lærerne ved høyskolen til å gå god for at filmen var et abstrakt kunstverk som ikke oppfordret til voldsbruk, men ingen var villige til å gjøre dette.
Etter at Rudi Dutschke ble angrepet av en ufaglært arbeider kom det til virkelige attentater mot Springerpressen. I mai samme år deltok Meins i okkupasjonen av lokalene til Deutsche Film- und Fernsehakademie Berlin. Han ble derfor 27. november 1968 utestengt fra studiet, sammen med Hartmut Bitomsky, Harun Farocki og 15 andre. Utestengelsen ble overprøvet av en domstol 11. november 1969.
Aktivitet i RAF
[rediger | rediger kilde]I september 1969 flyttet Meins inn i Kommune 1 i Berlin. Han jobbet for Peter-Paul Zahls undergrunnsavis 883. 14. mai 1970 ble Andreas Baader befridd fra fengsel av Ulrike Meinhof, og en terrororganisasjon, Rote Armee Fraktion, ble født.
Holger Meins laget en plakat med tittelen «Freiheit für alle Gefangenen» («frihet for alle fanger») og fikk trykket RAFs grunnleggelsesopprop i 883. På dette tidspunktet hadde han allerede avbrutt sitt filmstudium.
14. august 1970 ble han arrestert, mistenkt for deltagelse i et bombeangrep mot en politibil, men etter en måneds varetekt i Berlin-Moabit ble han igjen løslatt.
I oktober sluttet Meins seg til RAF og gikk under jorden. Han tok dekknavnet «Rolf». Han ble i tiden som fulgte mistenkt for å ha deltatt i attentater mot amerikanske installasjoner i Frankfurt am Main og Heidelberg.
1. juli 1972 ble Meins, Andreas Baader og Jan-Carl Raspe oppdaget av politiet i Frankfurt, hvor de tre ble arrestert etter en lengre skuddveksling. Etter arrestasjonen skal de ha blitt brutalt behandlet av politiet, ifølge Stefan Austs bok Der Baader-Meinhof Komplex.
Meins satt først i fengselet i Bochum, senere i Koblenz og til slutt i Wittlich.
Sultestreik og død
[rediger | rediger kilde]
I januar 1973 startet Meins sammen med noen av sine medfanger sin første sultestreik, i protest mot soningsforholdene.
RAF-fangene krevde å få sitte i samme fengsel og ville ha status som krigsfanger. I mai startet fangene en ny sultestreik. Meins ble da for første gang tvangsernært. Etter syv uker avbrøt fangene sultestreiken. Den tredje sultestreiken startet Meins 13. september 1974. Til tross for at han ble tvangsernært døde han 9. november 1974 i Justizvollzugsanstalt Wittlich etter 58 dagers sultestreik. Ved sin død veide den 186 cm. høye Meins bare 39 kg. Holger Meins var etter Petra Schelm, som døde under en skuddveksling med politiet 15. juli 1971 da hun motsatte seg arrestasjon, den andre RAF-terroristen som mistet livet.
Meins ble begravet i familiegraven i Hamburg-Stellingen. Ved begravelsen den 18. november 1974 deltok over 5 000 mennesker, blant dem Rudi Dutschke, som foran åpne kameraer ropte «Holger, kampen fortsetter». Om dette var en solidarisering med RAF er omstridt. Hans kone har bestridt dette, og Dutschke kom siden til å ta sterk avstand fra «RAF-skitten».
Meins' død førte til en polarisering av den vesttyske befolkningen. På den ene siden kom det trusler om å grave opp liket og henge det opp til skrekk og advarsel, på den andre siden snakket venstreorienterte grupper om et «mord». I flere byer var det demonstrasjoner med inntil 10 000 deltagere til støtte for Meins.
I 1975 okkuperte en gruppe i RAF som kalte seg «Kommando Holger Meins» den vesttyske ambassaden i Stockholm. To diplomater og to terrorister omkom under gisselaksjonen.
Filmer hvor Holger Meins deltok i produksjonen
[rediger | rediger kilde]- Subjektitüde, 1966, lyd: Holger Meins
- Klammer auf, Klammer zu, 1966, lyd: Holger Meins
- Silvo, 1967, lyd: Holger Meins
- Die Worte des Vorsitzenden, 1967, foto: Holger Meins
- Farbtest – Rote Fahne, 1968, skuespiller: Holger Meins
- Oskar Langenfeld, kortfilm, 1967, regi: Holger Meins
- Wie baue ich einen Molotow-Cocktail?, dokumentarfilm på tre minutter, 1968, regi: Holger Meins (originalversjonen er tapt, men det finnes en rekonstruksjon)
Filmer om Holger Meins
[rediger | rediger kilde]- Starbuck – Holger Meins. Ein Porträt als Zeitbild, dokumentarfilm, Tyskland 2001, regi: Gerd Conradt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11858023X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 6fe49e4318e848ae9973766fe57e2c63, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gerd Conradt: Starbuck – Holger Meins. Ein Porträt als Zeitbild, Espresso Verlag, Berlin 2001
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Holger Meins på Internet Movie Database
- (en) Holger Meins hos The Movie Database