Horst Herold
| Horst Herold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. okt. 1923[1][2][3] Sonneberg | ||
| Død | 14. des. 2018[1] (95 år) Nürnberg | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Bürgermedaille der Stadt Nürnberg (1984) | ||
Horst Herold (født 21. oktober 1923 i Sonneberg i Thüringen, død 14. desember 2018 i Nürnberg) var en tysk jurist. Han var president for Bundeskriminalamt (BKA) fra 1971 til 1981, altså øverste sjef for det vesttyske føderale politiet. Før det var han politipresident i Nürnberg (1967–1971), dommer ved landretten i samme by og statsadvokat. Herold spilte en sentral rolle i jakten på venstreekstreme terrorister i Vest-Tyskland på 1970-tallet, og innførte det såkalte Rasterfahndung-systemet, et system for omfattende og bred ettersøkning, blant annet gjennom kobling og analyse av en rekke persondata. Herold utviklet mange av dagens standardteknikker i moderne politiarbeid og overvåkning.[trenger referanse]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Horst Herold vokste opp i Pößneck, til familien i 1930 flyttet til Nürnberg. Som barn hadde han vært vært med i den kommunistiske ungdomsbevegelse.
Han tjenestegjorde under andre verdenskrig som løytnant, og ble i 1941 sterkt skadet og havnet den 9. mai 1945 i sovjetisk krigsfangenskap i Nordböhmen. Han klarte imidlertid å flykte.
Studier
[rediger | rediger kilde]Fra 1945 til 1951 studerte han jus ved Universitetet i Erlangen, og tok doktorgraden innen folkerett med avhandlingen Der rechtsgeschäftliche Staatsakt im Völkerrecht.[4][5]
Herold var til å begynne med venstreorientert ideologisk. For ham var den dialektiske materialisme den sanne del av marxismen.[6] Under stuieårene var han medlem av Sozialistischer Deutscher Studentenbund (SDS) og aktiv i den utenomparlamentariske bevegelse mot den tyske gjenbevæpning.[7] Han var medlem av SPD.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1952 ble han utnevnt til rettsassessor hos statsadvokaten i Nürnberg-Fürth. Han ble statsadvokat i 1953. Herold ble sjef for kriminalpolitiet i Nürnberg i 1964.[8] Tre år senere ble han byens politipresident.[8] Fra 1969 til 1971 var Herold medlem av en kommisjon som arbeidet med å reformere Bundeskriminalamt. Han ble utnevnt til president for BKA 1. september 1971. Under hans ledelse skjedde en betydelig modernisering av kriminalpolitiet, og utvikling på både det tekniske og metodiske område, samt en økende sentralisering.[9]
På grunn av meningsforskjeller med den daværende innenriksministeren, Gerhart Baum (FDP), gikk Herold av med pensjon i 1981.[10] På grunn av Herolds rolle i kampen mot terrorisme hadde han i en tjenestebolig på taket av BKA-byggingen, som han sjelden forlot.[11]
Herold døde 14. desember 2018 etter en alvorlig sykdom.[10]
I filmen Der Baader-Meinhof Komplex (2008) blir Herold spilt av den sveitsiske skuespilleren Bruno Ganz.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 367969, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0380199, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ex-BKA-Chef und RAF-Fahnder Horst Herold ist tot». BR24 (på tysk). 14. desember 2018. Arkivert fra originalen 17. desember 2018. Besøkt 17. desember 2018.
- ^ «: „Was für ein trostloses Leben“». Der Spiegel. 48. 27. november 1978. Besøkt 17. desember 2018.
- ^ Dorothea Hauser: Baader und Herold. Beschreibung eines Kampfes. Berlin 1997, S. 23. Auf der Basis von Gesprächen mit Herold.
- ^ Dorothea Hauser: Baader und Herold. Beschreibung eines Kampfes. Berlin 1997, S. 28 ff., 66, 78. Auf der Basis von Gesprächen mit Herold.
- ^ a b «Trauer um früheren Nürnberger Polizeipräsidenten Herold». www.nordbayern.de (på tysk). Besøkt 17. desember 2018.
- ^ «: „Wenn wir wüßten, wer sie sind ...“». Der Spiegel. 43. 21. oktober 1974. Besøkt 17. desember 2018.
- ^ a b «Früherer BKA-Chef Horst Herold ist tot». Süddeutsche Zeitung. 14. desember 2018. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ Pötzl, Norbert F. (19. oktober 2018). «Horst Herold, "Kommissar Computer": Der "letzte Gefangene der RAF" wird 95». Spiegel Online. Besøkt 17. desember 2018.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dieter Schenk: Der Chef. München: Goldmann Verlag. 2000. ISBN 3442129702
- Dorothea Hauser: Baader und Herold. Beschreibung eines Kampfes. TB-Ausgabe Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag 1998. TB-Neuauflage Reinbek: Rowohlt Verlag 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Horst Herold i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
