Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Hun ofret seg selv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hun ofret seg selv
orig. Europa '51
Ingrid Bergman i en scene
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1952
Prod.landItalia
Lengde1 t. 58 min.
SpråkItaliensk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiRoberto Rossellini
ProdusentRoberto Rossellini
Carlo Ponti
Dino De Laurentiis
ManusforfatterRoberto Rossellini
Sandro De Feo
Mario Pannunzio
Ivo Perilli
Brunello Rondi
MusikkRenzo Rossellini
SjeffotografAldo Tonti
KlippJolanda Benvenuti
Foran kamera
Hovedrolle(r)Ingrid Bergman
BirollerAlexander Knox
Ettore Giannini
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt / 1.37 : 1
Premiere12. september 1952 (Venezia FF)
3. november 1954 (USA)
Eksterne lenker

Hun ofret seg selv[1] (originaltittel: Europa '51) er en italiensk dramafilm fra 1952 regissert av Roberto Rossellini. Filmen handler om en overfladisk sosietetskvinne som forsømmer sin lille gutt slik han tar livet av seg. Hendelsen blir en øyeåpner for henne og i desperasjon forlater hun sin mann for å gå ut og hjelpe de trengende i samfunnet. Den følelseskalde ektemannen missliker hennes valg og får henne sperret inne på sinnssykehus. Hovedrollen spilles av Ingrid Bergman. Filmen har en neorealistisk stil.

Rossellini vant den internasjonale prisen ved Filmfestivalen i Venezia for denne filmen.[2]

VGs anmelder gav den terningkast tre.[3]

George Girard ​​og hans kone Irene er et velstående par som bor i Roma med sønnen Michele, og de er vert for så mange sammenkomster at sønnen deres blir forsømt. Under et middagsselskap forsøker Michele å få morens oppmerksomhet, men Irene er mer interessert i å være en god vertinne for gjestene enn å være en oppmerksom mor. Derfor forsøker Michele å begå selvmord, ved å falle flere etasjer ned en trapp. På sykehuset lover Irene å aldri forlate Michele igjen, og være langt mer oppmerksom ovenfor ham. Men sønnen dør kort tid senere av blodpropp. Irene blir sengeliggende på grunn av depresjon. Hun får hjelp av en fetter Andrea Casatti, for å hjelpe henne med å overvinne sorgen.

Andrea er en forlegger og kommunist, og bestemmer at Irene burde se de fattige delene av byen. Andrea nevner en fattig familie hvis sønn trenger dyr medisin, og Irene bestemmer seg umiddelbart for å hjelpe, og donerer penger til dem. Irene blir forferdet på grunn av levekårene i slummen. Hun møter en kvinne som heter Passerotto, og hjelper henne. Irene skaffer en fabrikk-jobb til Passerotto. Men hun blir forferdet over fabrikkens arbeidsforhold, som hun anser som slaveri.

Irene bryr seg deretter om en prostituert, men som snart dør av tuberkulose. Som et resultat av å hjelpe alle disse menneskene tilbringer hun mindre og mindre tid hjemme. George og moren til Irene er bekymret for hennes uforklarlige fravær fra huset. George beskylder henne for å ha en affære med Andrea, noe som får henne til å forlate ham. Men dette ønsker ikke George, som derfor forsøker å få henne innlagt på mental-sykehus.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hun ofret seg selv». Medietilsynet. Besøkt 30. oktober 2017. 
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0043511/awards?ref_=tt_awd. 
  3. ^ «Filmbarometer». VG. 19. juni 1954. s. 7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]