Innuendo
| Innuendo | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
 | ||||||
| Studioalbum med Queen | ||||||
| Format | CD, kassett og LP | |||||
| Utgitt | 5. februar 1991 | |||||
| Innspilt | Mars 1989 – november 1990 i Metropolis Studios, London, England og Mountain Studios, Montreux, Sveits | |||||
| Sjanger | Rock | |||||
| Lengde | 00:53:44 | |||||
| Lengde | 53:4 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | EMI | |||||
| Produsent(er) | Queen og Dave Richards | |||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Innuendo er ei plate fra 1991 av det britiske rockebandet Queen. Det var bandets fjortende studioplate, og den siste som ble utgitt mens vokalist Freddie Mercury fortsatt var i live. Den nådde førsteplass i britiske albumlister og 30.-plass i USA.
Plata ble innspilt mens Freddie Mercury var i de siste fasene av sin kamp mot aids. Mye av plata omhandler bandets problemer med hans kommende død. Det morbide temaet reflekteres i musikken, som de tunge «Innuendo» og «Headlong», men også bleke og mørke «The Show Must Go On» og «Don't Try so Hard», og veldig ofte begge deler («Bijou»).
Sporliste
[rediger | rediger kilde]Spor merket med stjerne * er singler, se under.
- «Innuendo» 6:31 *
- «I'm Going Slightly Mad» 4:22 *
- «Headlong» 4:38 *
- «I Can't Live with You» 4:33 *
- «Don't Try so Hard» 3:39
- «Ride the Wild Wind» 4:42
- «All God's People» 4:21
- «These Are the Days of Our Lives» 4:15 *
- «Delilah» 3:35
- «Hitman» 4:56
- «Bijou» 3:36
- «The Show Must Go On» 4:35
Singler
[rediger | rediger kilde]Fem singler ble utgitt fra denne plata.
«Innuendo» var platas hovedsingel. Den er en av Queens lengste sanger på 6 minutter og 31&thinsP;sekunder, og har en flamenco gitarsolo i midten, framført av Yes-gitarist Steve Howe. Den ble utgitt 14. januar 1991, og ble Queens tredje førsteplass-singel i Storbritannia. Sangen fikk også noe suksess i USA, og kom på 17.-plass på hitlistene. Låtas lengde og variasjon satte grenser for dens appell, og den tilbrakte kun ei uke på listetoppen i Storbritannia, og falt fort ned, og var bare seks uker på topp 75.
«I'm Going Slightly Mad» ble utgitt 4. mars 1991. Den nådde 22.-plass i Storbritannia. I bakgrunnen høres en synthesizer, og teksten jobber for å gradvis overbevise lytteren om at sangeren er gal. Sangen er en stor poplåt, og den mest fengende singelen på plata, men teksten reiste tvil om hvorvidt Mercury bare laget en morsom sang eller faktisk var inspirert av aids-demens.
«Headlong» ble utgitt 13. mai 1991. Den var en av platas mest suksessfulle sanger, og var faktisk albumets hovedsingel i USA. Den begynte på en 14.-plass i Storbritannia, og ble nummer tre på amerikanske lister.
«The Show Must Go On» ble utgitt 14. oktober 1991. Sangen handler om Freddie Mercurys ønske om å fortsette å lage musikk, selv om helsa hans ble dårligere. Av fans regnes den som en av Queens beste og mest følelsesladde sanger. Singelen nådde 16.-plass i Storbritannia. Etter Mercurys død i november, kom den inn på topplistene igjen, og tilbrakte mer tid på topp 75 da enn da den først ble utgitt. En ny versjon med Elton John som sanger dukket opp på Queens Greatest Hits III.
Etter Mercurys død ga Queen på ny ut «Bohemian Rhapsody» som en dobbel A-side med «These Are the Days of Our Lives». Musikkvideoen til «These Are the Days of Our Lives», i svart-hvitt, var den siste videoen som ble innspilt mens Mercury levde, og regnes som hans siste farvel til fansen.
