Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Ishockey under Vinter-OL 1952

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under Vinter-OL 1952
De olympiske vinterleker
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato15.25. februar 1952
Lag i turneringen7
VertslandNorges flagg Norge
VertsbyerOslo
ArenaerJordal Amfi
Dælenenga
Marienlyst stadion
Sandvika stadion
Lillestrøm stadion
Plasseringer
Mester  Canadas flagg Canada (6. tittel)
Andreplass USAs flagg USA
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Tsjekkoslovakia
Turneringsstatistikk
Kamper37
Mål335  (9.05 i snitt)
ToppscorerCanadas flagg William Gibson (CAN)
(19 poeng)
Navigasjon
St. Moritz 1948 OL Cortina d’Ampezzo 1956
Frankrike 1951 VM Sveits 1953
Ishockey Olympiske ringer
Ishockey under Vinter-OL 1952
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Forrige 1948 1956 Forrige

Ishockeyturneringen under vinter-OL 1952 ble arrangert fra 15.25. februar 1952 som ledd i vinter-OL 1952 i Oslo. Turneringen talte samtidig som det 16. verdensmesterskapet og det 29. europamesterskapet i ishockey. Kampene ble spilt i Jordal Amfi og Dælenenga i Oslo, Marienlyst stadion i Drammen, Kadettangen i Sandvika og Lillestrøm stadionLillestrøm. Ni land deltok i turneringen som foregikk som en round robin-turnering.[1]

Canada vant sin sjette olympiske gullmedalje i ishockey i denne turneringen. Canada ble også verdensmester for femtende gang, ettersom turneringen også var det nittende verdensmesterskapet, og Sverige ble europamestere i ishockey.[2][3] Canada ble representert av amatørlaget Edmonton Mercurys, sponset av bilforhandleren Mercury.[3] Canada og USA spilte uavgjort i den siste kampen, og sikret seg med det henholdsvis gull og sølv. Dagbladet kritiserte resultatet og omtalte kampen som rigget på forhånd.[4]

Sverige og Tsjekkoslovakia delte tredjeplassen og måtte ut i en ekstra kamp om bronsen, som Sverige gikk seirende ut av.[2] Tsjekkoslovakene trodde de hadde vunnet på innbyrdes oppgjør etter å ha slått svenskene dagen før, og kalte omkampen «et komplott fra de kapitalistiske landene».[4]

De nordamerikanske lagene ble kritisert for røft spill; selv om kroppstaklinger var lov, ble det lite brukt av de europeiske lagene, og motstandere så vel som tilskuere så ikke med blide øyne på denne spillestilen.[2][5]

Totalt var det 124 000 besøkende på ishockeykampene under lekene i Oslo i 1952.[6]

De olympiske ringer 0 Ishockey under Vinter-OL 1952 – Oslo 0 Ishockey
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Canada (CAN) 1 0 0 1
2.  USA (USA) 0 1 0 1
3.  Sverige (SWE) 0 0 1 1
Totalt 1 1 1 3

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Medaljevinnere
 Canada (CAN)
George Abel
John Davies
Billie Dawe
Robert Dickson
Donald Gauf
William Gibson
Ralph Hansch
Robert Meyers
David Miller
Eric Paterson
Thomas Pollock
Allan Purvis
Gordon Robertson
Louis Secco
Francis Sullivan
Robert Watt
 USA (USA)
Ruben Bjorkman
Leonard Ceglarski
Joseph Czarnota
Richard Desmond
André Gambucci
Clifford Harrison
Gerald Kilmartin
John Mulhern
John Noah
Arnold Oss
Robert Rompre
James Sedin
Allen Van
Donald Whiston
Ken Yackel
 Sverige (SWE)
Göte Almqvist
Åke Andersson
Lars Björn
Göte Blomqvist
Thord Flodqvist
Erik Johansson
Gösta Johansson
Rune Johansson
Sven «Tumba» Johansson
Åke Lassas
Holger Nurmela
Lars Pettersson
Lars Svensson
Sven Thunman
Hans Tvilling
Stig Tvilling
Hans Öberg
Oslo Bærum
Jordal Amfi
Åpnet: 1951
Kapasitet: 11 000
Dælenengen idrettsplass
Åpnet: 1916
Kapasitet: 10 000
Kadettangen
Åpnet: 1916
Drammen Lillestrøm
Marienlyst stadion
Åpnet: 1920
Lillestrøm stadion
Åpnet: 1920

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Spilleformat

[rediger | rediger kilde]

Den olympiske ishockeyturneringen

[rediger | rediger kilde]
Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Canada 8 7 1 0 71 14 +57 15 Verdensmester
2  USA 8 6 1 1 43 21 +22 13 Sølv
3  Sverige 8 6 0 2 48 19 +29 12[a] Bronse
4  Tsjekkoslovakia 8 6 0 2 47 18 +29 12[a]
5  Sveits 8 4 0 4 40 40 0 8
6 Polens flagg Polen 8 2 1 5 21 56 −35 5
7  Finland 8 2 0 6 21 60 −39 4
8  Vest-Tyskland 8 1 1 6 21 53 −32 3
9  Norge 8 0 0 8 15 46 −31 0
Kilde: Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Sverige 12 poeng, MF +29; Tsjekkoslovakia 12 poeng, MF +29. På grunn av poenglikhet ble det spilt en avgjørende kamp om bronsemedaljene. Sverige 5–3 Tsjekkoslovakia.
Dato Ishockey OL 1952 Res. Perioderes.
15. februar Norges flagg NOR - USAs flagg USA 2-3 1-0, 0-2, 1-1
15. februar Sveriges flagg SWE - Finlands flagg FIN 9-2 2-0, 5-2, 2-0
15. februar Tsjekkoslovakias flagg TCH - Polens flagg POL 8-2 3-1, 2-1, 3-0
15. februar Canadas flagg CAN - Tysklands flagg GER 15-1 6-1, 7-0, 2-0
16. februar Sveits’ flagg SUI - Finlands flagg FIN 12-0 2-0, 2-0, 8-0
16. februar Norges flagg NOR - Tsjekkoslovakias flagg TCH 0-6 0-2, 0-2, 0-2
16. februar USAs flagg USA - Tysklands flagg GER 8-2 1-0, 3-1, 4-1
16. februar Sveriges flagg SWE - Polens flagg POL 17-1 1-0, 9-1, 7-0
17. februar Norges flagg NOR - Sveriges flagg SWE 2-4 1-2, 0-1, 1-1
17. februar Sveits’ flagg SUI - Polens flagg POL 6-3 4-1, 2-2, 0-0
17. februar Canadas flagg CAN - Finlands flagg FIN 13-3 6-2, 5-0, 2-1
17. februar Tsjekkoslovakias flagg TCH - Tysklands flagg GER 6-1 0-0, 2-0, 4-1
18. februar USAs flagg USA - Finlands flagg FIN 8-2 1-0, 6-0, 1-2
18. februar Canadas flagg CAN - Polens flagg POL 11-0 6-0, 3-0, 2-0
18. februar Norges flagg NOR - Sveits’ flagg SUI 2-7 0-4, 2-2, 0-1
18. februar Sveriges flagg SWE - Tysklands flagg GER 7-3 3-2, 0-0, 4-1
19. februar Canadas flagg CAN - Tsjekkoslovakias flagg TCH 4-1 1-1, 1-0, 2-0
19. februar USAs flagg USA - Sveits’ flagg SUI 8-2 4-1, 3-0, 1-1
Dato Ishockey OL 1952 Res. Perioderes.
20. februar Polens flagg POL - Tysklands flagg GER 4-4 1-1, 3-1, 0-2
20. februar Norges flagg NOR - Finlands flagg FIN 2-5 0-2, 2-2, 0-1
21. februar USAs flagg USA - Sveriges flagg SWE 2-4 0-1, 0-0, 2-3
21. februar Canadas flagg CAN - Sveits’ flagg SUI 11-2 4-0, 5-0, 2-2
21. februar Tsjekkoslovakias flagg TCH - Finlands flagg FIN 11-2 4-1, 3-0, 4-1
21. februar Norges flagg NOR - Tysklands flagg GER 2-6 0-0, 1-1, 1-5
22. februar Finlands flagg FIN - Tysklands flagg GER 5-1 1-0, 2-0, 2-1
22. februar Tsjekkoslovakias flagg TCH - Sveits’ flagg SUI 8-3 0-2, 2-1, 6-0
22. februar USAs flagg USA - Polens flagg POL 5-3 1-0, 2-0, 2-3
22. februar Canadas flagg CAN - Sveriges flagg SWE 3-2 1-2, 1-0, 1-0
23. februar Sveriges flagg SWE - Sveits’ flagg SUI 5-2 1-1, 4-0, 0-1
23. februar Norges flagg NOR - Canadas flagg CAN 2-11 2-5, 0-3, 0-3
23. februar Polens flagg POL - Finlands flagg FIN 4-2 2-2, 0-0, 2-0
23. februar USAs flagg USA - Tsjekkoslovakias flagg TCH 6-3 2-1, 4-0, 0-2
24. februar Tsjekkoslovakias flagg TCH - Sveriges flagg SWE 4-0 2-0, 2-0, 0-0
24. februar Sveits’ flagg SUI - Tysklands flagg GER 6-3 1-1, 3-1, 2-1
24. februar Norges flagg NOR - Polens flagg POL 3-4 2-1, 1-1, 0-2
24. februar Canadas flagg CAN - USAs flagg USA 3-3 2-0, 1-2, 0-1

Gruppe B (B-VM)

[rediger | rediger kilde]

Medaljer VM

[rediger | rediger kilde]
VM 1952 Land
Gull Canadas flagg Canada
Sølv USAs flagg USA
Bronse Sveriges flagg Sverige
4 Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslavakia
5 Sveits’ flagg Sveits
6 Polens flagg Polen

Medaljer EM

[rediger | rediger kilde]
EM 1952 Land
Gull Sveriges flagg Sverige
Sølv Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslavakia
Bronse Sveits’ flagg Sveits
4 Polens flagg Polen
5 Finlands flagg Finland
6 Tysklands flagg Tyskland

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Organising Committee for the VI Winter Olympic Games (1952), s. 41.
  2. ^ a b c «Ice Hockey at the 1952 Oslo Winter Games | Olympics at Sports-Reference.com». Olympics at Sports-Reference.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 27. juni 2018. 
  3. ^ a b «1952 - Winter Olympics VI (Oslo, Norway)». TSN. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 27. juni 2018. 
  4. ^ a b «Jeux Olympiques d'Oslo 1952 - Hockey sur glace». www.hockeyarchives.info. Besøkt 27. juni 2018. 
  5. ^ Findling og Pelle, s. 255–256.
  6. ^ Jorsett (1996), s. 88.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata