Ivo Sanader
| Ivo Sanader | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni 1953[1][2][3][4] (71 år)Split[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker Statsminister i Kroatia | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Innsbruck | ||
| Ektefelle | Mirjana Sanader (1978 - ) | ||
| Barn | Petra Sanader | ||
| Parti | Den kroatiske demokratiske union (1990–2010) | ||
| Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Kroatia | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Dronning Jelenas stororden Hertug Trpimirs orden | ||
Ivo Sanader (uttale: iːʋɔ saˈnaːdɛr) (tidligere Ivica Sanader[6]) (født 1953) var den 8. statsministeren i Kroatia. Han ble 20. november 2012 av en domstol i Zagreb, dømt til ti års fengsel for korrupsjon i løpet av hans tid som statsminister.[7][8]
Tidlig liv, utdannelse og familieliv
[rediger | rediger kilde]Ivo Sanader ble født 8. juni 1953 i Split i det daværende Jugoslavia. Han vokste opp i en religiøs katolsk familie (med serbiske aner) med tre brødre og en søster. Han begynte på filosofi-studier i Roma, men fullførte dem ikke. Han ble gift med Mirjana Šarić i 1978. Ivo Sanader studerte ved Universitetet i Innsbruck, samtidig som han skrev for sportsavisen Sportske novosti i Zagreb. Ved siden av å snakke kroatisk, er Sanader flytende i engelsk, tysk, fransk og italiensk. Ekteparet har fått to barn sammen.[9][10]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Kroatias demokratiske union (HDZ)
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1980-tallet grunnla han den første avdelingen av Kroatias demokratiske union (HDZ) i Østerrike og han kom dermed i kontakt med Franjo Tuđman for første gang. Han og familien returnerte til Split, etter overtalelse fra Tuđman, selv om hans kone var imot returen, like før Kroatia erklærte uavhengighet og Kroatia-krigen brøt ut.
Hans første offentlige jobb var som sjef for det kroatiske nasjonalteateret i Split. I 1992 ble han valgt som HDZ-representant til det "lavere huset" i det kroatiske parlamentet. Like etter ble han utnevnt til minister for vitenskap og teknologi (1992–1993). Fra 1993 til 1995 og i perioden 1996 til 2000 var han viseutenriksminister. Mot slutten av november 1995 ble han leder for den kroatiske presidentens kontor, og generalsekretær for Kroatias nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd. I januar 1996 ble han så medlem av rådet for samarbeid mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina.
I 2000, etter at Tuđman døde, tapte HDZ i parlamentsvalget. Videre klarte ikke partiets kandidat (Mate Granić) å nå den andre valgomgangen i presidentvalget heller. Granić forlot så partiet for å danne et nytt parti, Demokratisk senterparti, som han håpet ville trekke til seg moderate velgere og politikere fra HDZ. partivalg i HDZ sørget for at Sanadader i april ble valgt som partiets kompromiss-kandidat.
Innledningsvis kritiserte Sanader Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for tiltaler mot kroatiske generaler. I 2001 deltok han bl.a i en massiv demonstrasjon mot krigsforbrytertiltalene mot general Mirko Norac. Sanader kritiserte også Ivica Račan og hans regjerings holdning til ICTY. Senere fjernet han sakte partiet og seg selv fra protestene, og myknet også etterhvert kritikken mot regjeringen i saken.
Sanader fokuserte sine anstrengelser på å endre HDZ til et moderne pro-europeisk høyresentrumsparti. Men hans kurs ble utfordret av partiets høyrefløy under ledelse av Ivić Pašalić. Kampen om lederskapet i partiet kulminerte i et partiårsmøte i 2002. Sanader, som ble støttet av Vladimir Šeks og Branimir Glavaš, klarte å bli gjenvalgt som partiets leder. Pašalić forlot partiet og dannet sin «kroatiske blokk».
Sanader konsentrerte seg nå om å slå Ivica Račan og hans venstre-senter koalisjon ved valget i Kroatia i 2003. HDZ klarte ikke å vinne absolutt flertall. Etter valgseieren ba presidenten Sanander om å danne regjering 9. desember 2003. I forhandlingene etter valget sikret Sanader seg støtte fra etnisk minioritetsparti, nemlig det Kroatiske pensjonistpartiet og Det uavhengige demokratiske serbiske parti. Nasjonalforsamlingen godkjente Sanander endelig 23. desember 2003. Sanander ble dermed den første serbisk-ættede statsministeren i det nye Kroatia etter Kroatia-krigen ble avsluttet.[11]
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Sanaders regjering hadde som hovedmål i utenrikspolitikken å sørge for kroatisk medlemskap i både EU og NATO, som et resultat er nå Kroatia en offisiell kandidat for medlemskap.
Sanaders HDZ arbeidet også for å bedre forholdet til minoritetspartier, og har fortsatt å fremme minoritetsretter. Blant flere faktorer som har bidratt til den positive søknaden om EU-medlemskap, var Kroatias samarbeide med ICTY, fortsatt økonomisk vekst og landets overensstemmelse med politiske og økonomiske mål satt av EU i 1993. Sanader har nære relasjoner med andre moderat-konservative politikere i Europa, inklusive Wolfgang Schüssel, Edmund Stoiber og Angela Merkel.
Etter at Sanader ble statsminister har Kroatia opplevd en økonomisk vekst på ca. 4% hvert år, sammen med forbedringer i det juridiske systemet og landregistrering. Regjeringen har dog sett noen endringer, bl.a måtte underriksminister Miomir Žužul gå av. Sanaders regjering fikk en utfordring med å takle den økende Euro-skepsismen i landet. I oktober 2005 etter starten på det formelle EU-forhandlingene, viste meningsmålinger at Sanader var landets mest populære politiker. Bare noen uker senere møtte regjeringens beslutning om å signere en avtale som kompenserte østerrikske beboere for nasjonaliseringen av deres eiendommer i Jugoslaviske Kroatia etter 2. verdenskrig, noe som førte til sterk kritikk og motstand fra president Stipe Mesić. Dette medførte at Sanader ble svært mye mindre populær.
Relasjoner med USA
[rediger | rediger kilde]
Sanaders regjering har utvidet og forsterket relasjonene med USA, et forhold som ble forstyrret under den tidligere statsministeren Račan på grunn av amerikanske krav om at amerikanske soldater ikke skulle kunne utleveres til Den internasjonale domstolen hvis de ble siktet. Under Sananders regjering krevde ikke USA slike avtaler fra Kroatia. Den amerikanske politikeren Henry Hyde har sagt at den kroatiske drømmen om å bli med i NATO og EU vil skje, og at USA støtter Kroatia fullstendig i deres søknader. I oktober 2006 sa President Bush at Kroatia vil bli NATO-medlem, og at det vil skje i løpet av 2008. USA anser Kroatia som den eneste stabile partnere fra det tidligere Jugoslavia og partner i Krigen mot terrorisme[12]
Gjenvalg i 2008
[rediger | rediger kilde]Like før han ble gjenvalgt, sørget en fiskeristrid med EU å forsure forholdet, da konflikt rundt en kroatisk vernesone i Adriaterhavet gjorde at bl.a en italiensk fiskebåt ble oppbrakt av kroatisk marine. EU hevdet at Kroatia hadde innført vernesonen uten avtale med EU, mens Kroatias regjering mener at sonen var til vern mot overfiske.[13]
HDZ ble det største partiet ved parlamentsvalget i november 2007, og i januar 2008 gjenvalgte det kroatiske parlamentet Sanander som statsminister.[11] Sanander lovte i sin tale til parlamentet at hans regjering vill «øke farten i forhandlingene med EU, ved å raskt møte alle krav og å adoptere europeisk lovgivning».[11]
Korrupsjonssak
[rediger | rediger kilde]Ivo Sanader kom i 2010 under mistanke for korrupsjon mens han var stedfortredende utenriksminister mot slutten av krigen 1991-1995. Hans parlamentariske immunitet ble opphevet og det ble utstedt internasjonal arrestordre.[14] Senere ble han arrestert i Østerrike, for så i juli 2011 å bli utlevert til Kroatia.[15]
Den 20. november 2012 ble han dømt til ti års fengsel av en domstol i Zagreb og i tillegg til å betale til den kroatiske stat 3,6 millioner Kuna som på domstidspunktet tilsvarte ca. 480 000 euro..[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024743, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 35902[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sanader-ivo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prime Minister Earned His Doctoral Degree as Ivica». Arkivert fra originalen 22. juli 2018. Besøkt 30. mai 2008.
- ^ a b Kroatiens Ex-Regierungschef muss zehn Jahre in Haft Die Welt nettutgave, besøkt 20. november 2012
- ^ Croatia jails ex-PM Ivo Sanader for taking bribes The Guardian nettutgave besøkt 20. november 2012
- ^ moljac.hr: biografi Arkivert 10. januar 2008 hos Wayback Machine. (hr)
- ^ [1] (hr)
- ^ a b c BBC News: Croatian MPs back new government, presentert 12. januar 2008
- ^ http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2006/10/20061017-5.html
- ^ BBC News: EU warns Croatia in fishing row, presentert 4. januar 2008
- ^ Haftbefehl gegen kroatischen Ex-Regierungschef Neue Zürcher Zeitung, besøkt 20. november 2012
- ^ Sanader soll noch heute ausgeliefert werden Orf.at, besøkt 20. november 2011