Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Jacques-Louis David

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques-Louis David
Født30. aug. 1748[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris (Kongeriket Frankrike)[5][6]
Død29. des. 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Brussel (Det forente kongeriket Nederlandene)[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, politiker, bygningstegner Rediger på Wikidata
Embete
  • Deputy to the National Convention
  • president av nasjonalkonventet (1794–1794) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie de Saint-Luc
Académie royale de peinture et de sculpture
Universitetet i Paris, Sorbonne
École nationale supérieure des Beaux-Arts
EktefelleCharlotte David (1782–)
FarLouis Maurice David[7]
MorMarie-Geneviève Buron[7]
BarnCharles-Louis Jules David
Laure Émilie Félicité David
Eugène David
Pauline Jeanne David
PartiJakobinerklubben
NasjonalitetFrankrike[8]
Gravlagtgrave of Jacques-Louis David[9]
Père Lachaise (hjerte)
Grave of Jacques-Louis David
Medlem avAcadémie royale de peinture et de sculpture
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Académie des beaux-arts
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Prix de Rome
Elev avJoseph-Marie Vien
PeriodeNyklassisisme[10]
Kjente verkThe Oath of the Horatii, Napoleon Crossing the lps, Portrait of Antoine-Laurent Lavoisier and his wife, Keiserkroningen, The Death of Marat
Signatur
Jacques-Louis Davids signatur

Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil. I 1780-årene forandret hans historiemalerier seg fra rokokko mot klassisk strenghet.

Liv og verk

[rediger | rediger kilde]

David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av Joseph Marie Vien i en rokokkotradisjon i stilen til François Boucher. Denne retningen forkastet David med maleriet «Horatiernes ed», som ble vist i 1784 både i Roma og Paris og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra aristokratiets bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til den romerske republikkens tradisjonelt strenge dyder.

Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Maximilien de Robespierre, hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i «Eden i ballhuset», og lovpriste dens martyrer, som i «Marats død». I det skjebnetunge «Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner» vender han tilbake til motivet med republikkens dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde «Utsikt over Luxembourghagen», et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge; noen eksempler er et portrett av ektefellene Sériziat og et annet av den berømte skjønnheten Madame Récamier (1800).

David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og lagde blant annet det mektige og pompøse «Napoleons kroning» i årene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 måtte David imidlertid rømme fra landet, og søkte tilflukt i Brussel.

Som møbeldesigner var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av empirestilen.

David ble i praksis en «kunstdiktator» i Frankrike i perioden fra den franske revolusjonens begynnelse til Napoleons fall. Få personer har hatt en like sterk påvirkning på kunsten og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet Jean Auguste Dominique Ingres, Jean-Baptiste Isabey, François Pascal Simon Gérard, Antoine-Jean Gros, nordmannen Jacob Munch, svensken Per Krafft d.y., og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg, og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse på kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var allegoriske, historiske og mytologiske, og jakten på et klassisk skjønnhetsideal som var basert på den antatte lovmessigheten i antikkens skulpturer, la derfor grunnlaget for hele den akademiske kunsten på 1800-tallet.

Verk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Jacques-Louis David», CTHS person-ID 106312[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Jacques-Louis David», Benezit-ID B00047299[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26034, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14010, oppført som Jacques Louis David[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 20163[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ KulturNav, KulturNav-ID d4fa3e04-e6b2-4ea0-be1d-d67d48ef79e1, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ doc.patrimoine.brussels[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500115221, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]