Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Japanseder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Japanseder
To store trær ved Takaoka-tempelet i Himeji
Nomenklatur
Cryptomeria japonica
(Thunb. ex L. f.) D. Don
Populærnavn
japanseder[1]
(skjermgran, sugi)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klassenakenfrøede planter
Ordenbartrær
Familiesypressfamilien
SlektCryptomeria
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: Japan, Kina

Japanseder (Cryptomeria japonica) er et stort bartre som vokser vilt i Japan og Kina. Det er den eneste nålevende arten i slekta Cryptomeria, og er til tross for navnet ikke i slekt med seder. Arten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men tilhører nå sypressfamilien. De nærmeste slektningene er Glyptostrobus og Taxodium.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Høyden kan bli opptil 50 meter med en stammediameter på tre meter. Krona er smalt kjegleformet med avrundet topp. Barken er trevlet, oransje til rødbrun med dype, loddrette furer. Nålene sitter foroverbøyd på skuddene og er rombeformede i tverrsnitt og 7–14 mm lange.[4][5][6]

Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene er eggformede, 3 mm store og sitter 6–35 sammen i klaser langs skuddspissen på de minste greinene. Hunnblomstene sitter 1–6 sammen endestilt på kortere og kraftigere greiner. Konglene er kulerunde, 2 cm i diameter med 20–30 skjell. På hvert skjell sitter det 4–5 bøyde torner. Blomstringen skjer i februar–april, og konglene blir brune med modne frø i oktober.[4][5][6]

Utbredelse og økologi

[rediger | rediger kilde]

Japanseder omfatter to varieteter, var. japonica i Japan og var. sinensis i Kina. De adskiller seg ved detaljer i bar og kongler. Arten trives på dyp, godt drenert jord i områder med varmt og fuktig klima. Den tåler ikke dårlig jord, eller kaldt og tørt klima.[5][6]

Den japanske varieteten er utbredt på Honshu, Shikoku og Yakushima, men naturlige bestander er nå sjeldne. Den er vanlig plantet både i hjemlandet, og i Kina og på Taiwan. Den vokser naturlig sammen med eviggrønne løvtrær i skoger der Cryptomeria utgjør omtrent halvparten av trærne. I disse skogene finnes også andre bartrær som japanedelgran, sørjapansk hemlokk, solsypress og japansk nøttetaks, men det er svært få løvfellende løvtrær. Undervegetasjonen er rik med busker, klatreplanter, bregner, moser og levermoser.[2][7]

Ifølge Flora of China vokser den kinesiske varieteten naturlig i provinsene Fujian, Jiangxi, Sichuan, Yunnan og nordvestlige Zhejiang. Den er også plantet mange andre steder. Naturlige bestander vokser lavere enn 1100 moh., men i Yunnan er den plantet opptil 2500 moh.[8] Det er usikkert om de kinesiske bestandene er helt naturlige, og en genetisk studie fra 2008 støtter en hypotese om at den kinesiske varieteten stammer fra plantede japanske trær, som så er blitt naturalisert.[9]

Økonomisk og kulturell betydning

[rediger | rediger kilde]

I Japan kalles treet sugi (japansk: 杉). Det er det viktigste treslaget i japansk skogsdrift og er også viktig i Kina. Kjerneveden er rødaktig og yteveden lysegul. Virket dufter av terpener, er motstandsdyktig mot råte og er lett å bearbeide. Det brukes til bygninger, bruer, båter, lyktestolper, møbler, redskap og i papirproduksjon. I Japan plantes ofte sugi ved templer og andre hellige steder.[2] [5][6]

Utbredelsen av sugi økte i Japan etter andre verdenskrig på grunn av storstilt treplanting. Treslaget produserte mer tømmer per år enn saktevoksende løvtrær, og over 4 milliarder sugitrær ble plantet i Japan fra 1950 til 1970.[10] Japansk trevirke møtte senere konkurranse fra billig importert tømmer, og store sugi-plantefelt ble stående til treet nådde moden alder. Modne trær produserer mer pollen, noe som har forårsaket en økning i sugi-pollenallergi i Japan.[10] Som en respons på dette har kultivarer som produserer lite eller ingen pollen blitt utviklet i Japan.

Japanseder er et populært hage- og parktre også i Europa og Nord-Amerika, og det finnes mange kultivarer. Den er ikke så vanlig i Norge, men finnes plantet langs kysten fra Kristiansand til Møre. Et stort eksemplar står i Muséhagen ved Universitetsmuseet i Bergen. På Azorene er 12 698 hektar tilplantet med Cryptomeria, og treslaget har stor økonomisk betydning for øygruppen.[2][4][11]

Fossiler

[rediger | rediger kilde]

Fossiler viser at Cryptomeria tidligere hadde en vid utbredelse i Eurasia. De eldste fossilene er fra eocen på Kamtsjatka. Det er gjort flere europeiske funn av kongler, frø og bar fra miocen. Arten Cryptomeria anglica vokste i miocen i Spania, England og Island. Cryptomeria rhenana er beskrevet fra Tyskland i miocen. Den vokste fortsatt i Italia i pliocen og kan ha overlevd der til slutten av gelasium for 1,8 millioner år siden. De yngste funnene av Cryptomeria-pollen i Georgia er fra midtre pleistocen. Slekta er kjent fra miocen til pleistocen i Japan. Det er også gjort funn fra miocen i Primorskij kraj i Russlands fjerne østen. Fossiler var tidligere ikke kjent fra Sør-Kina, men i 2018 ble et funn fra tidlig oligocen publisert.[12][13][14][15][16][17]

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Allé ved Togakushi-tempelet nær Nagano
    Allé ved Togakushi-tempelet nær Nagano
  • Bark
    Bark
  • Nåler på et ungt tre
    Nåler på et ungt tre
  • Hunnblomster øverst, hannblomster nedenfor
    Hunnblomster øverst, hannblomster nedenfor
  • Trevirke
    Trevirke

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023. 
  2. ^ a b c d P. Thomas, T. Katsuki og A. Farjon (2013). «Cryptomeria japonica». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T39149A2886821.en. 
  3. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for japanseder Cryptomeria japonica som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 
  4. ^ a b c A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 87–88. ISBN 82-10-01282-7. 
  5. ^ a b c d «Cryptomeria japonica». The Gymnosperm Database. Besøkt 1. juni 2018. 
  6. ^ a b c d «Cryptomeria japonica». Flora of China. Besøkt 1. juni 2018. 
  7. ^ «Cryptomeria japonica var. japonica». Flora of China. Besøkt 1. juni 2018. 
  8. ^ «Cryptomeria japonica var. sinensis». Flora of China. Besøkt 1. juni 2018. 
  9. ^ Y. Chen m.fl. (2008). «Demographic genetic structure of Cryptomeria japonica var. sinensis in Tianmushan Nature Reserve, China». Journal of Integrative Plant Biology. 50 (9): 1171–1177. ISSN 1744-7909. PMID 18924282. doi:10.1111/j.1744-7909.2008.00725.x. 
  10. ^ a b «The Sneeze Trees: Ridding Japanese Forests of Pollen». nippon.com (på engelsk). 4. april 2015. Besøkt 25. februar 2019. 
  11. ^ «Azorean Criptomeria». Governo dos Açores. Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 26. april 2020. 
  12. ^ E. Martinetto (2001). «The role of central Italy as a centre of refuge for thermophilous plants in the late Cenozoic». Acta Palaeobotanica. 41 (2): 299–319. ISSN 0001-6594. 
  13. ^ T. Denk, F. Grímsson og Z. Kvaček (2005). «The Miocene floras of Iceland and their significance for late Cainozoic North Atlantic biogeography». Botanical Journal of the Linnean Society. 149 (4): 369–417. ISSN 1095-8339. doi:10.1111/j.1095-8339.2005.00441.x. 
  14. ^ S.R. Manchester m.fl. (2009). «Eastern Asian endemic seed plant genera and their paleogeographic history throughout the Northern Hemisphere». Journal of Systematics and Evolution. 47 (1): 1–42. ISSN 1759-6831. doi:10.1111/j.1759-6831.2009.00001.x. 
  15. ^ I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1. 
  16. ^ E. Martinetto m.fl. (2017). «Late persistence and deterministic extinction of “humid thermophilous plant taxa of East Asian affinity” (HUTEA) in southern Europe» (PDF). Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 467: 211–231. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.08.015. 
  17. ^ W.-N. Ding m.fl. (2018). «A new fossil species of Cryptomeria (Cupressaceae) from the Rupelian of the Lühe Basin, Yunnan, East Asia: implications for palaeobiogeography and palaeoecology». Review of Palaeobotany and Palynology. 248: 41–51. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2017.09.003. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Japanseder&oldid=23852258»