Jay Lynch
| Jay Lynch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jay Patrick Lynch 7. jan. 1945[1][2]  Orange | ||
| Død | 5. mars 2017[2][3] (72 år) Candor | ||
| Beskjeftigelse | Barnebokforfatter, journalist, romanforfatter, tegneserietegner | ||
| Utdannet ved | kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Nettsted | http://www.mindspring.com/~jaylynch | ||
Jay Lynch (født 7. januar 1945 i New Jersey,[4] død 5. mars 2017 i Candor) var en amerikansk tegneserietegner som spilte en nøkkelrolle i utviklingen av undergrunnstegneseriene med blader som Bijou Funnies og andre titler. Hans serier er tidvis signert «Jayzey Lynch». Han har bidratt til MAD og har siden 2008 bidratt innenfor barneboklitteraturen.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Lynch ble født i Orange i New Jersey, men vokste opp i Florida. Han flyttet til Chicago i 1963 da han var 17 år gammel, og har siden levd i storbyen i flere tiår. Han tok en rekke med merkelige jobber for å skaffe seg inntekter og endte opp med arbeide i baren til The Second City, et sted for improviserende komedier og standup. Han flyttet inn i komikeren Del Closes gamle leilighet, og den var etterlatt i et slikt rot at huseieren lot han bo gratis på betingelsen at han fikset opp stedet. Her tegnet han serier for humormagasinet Aardvark på Roosevelt University i Chicago, men magasinet ble kastet ut av universitetets administratorer etter første nummer. I 1967 utga Lunch Chicagos svar på Robert Crumbs undergrunnstegneseriehefte Zap Comix, et blad han kalte Bijou Funnies. Her ble det trykket tidlige tegneserier av ham selv, foruten også av navn som Art Spiegelman, Gilbert Shelton og ikke minst hans våpenbror Skip Williamson.[5]
Lynch best kjente tegneseriefigur var en mann og hans menneskelignende katt, Nard n' Pat. En relativ tradisjonelt tegnet serie, men preget av undergrunnstegneserienes mangel på respekt for sosiale tabuer. Han tegnet serien Phoebe and the Pigeon People i 17 år sammen med Gary Whitney som ble trykket i avisen Chicago Reader på 1970- og 1980-tallet. Disse har også blitt samlet i en egen bok.
Fra 1968 ble Lynch også en betydelig bidragsyter til tyggegummifabrikanten The Topps Companys ulike serier av samlekort og andre humorprodukter fra samme selskap. På 1980-tallet ble det utgitt flere utgaver av Bijou Funnies som en bok, eksempelvis The Best of Bijou Funnies. I løpet av 1990-tallet begynte han å skrive for humormagasinet MAD.[5]
Lynchs barnebok, Otto's Orange Day (Toon Books, 2008), var et samarbeid med avisen Syracuses politiske tegner Frank Cammuso. Boken handlet om katten Otto som møter en magisk ånd og får innvilget sitt ønske: å gjøre hele verden oransje.[6]
Et annet samarbeid, Mo and Jo Fighting Together Forever, gjorde Lynch sammen med Dean Haspiel, og ble også utgitt av Toon Books høsten 2008. Det var en form for satire på amerikanske superhelter.[7]
Jay Lynch var hovedoppslag i The Comics Journal #114 (februar 1987) med et omfattende intervju: «Jay Lynch and the Free Exploration of Ideas: An Interview», som dekket hans liv og karriere i detalj, og tegnet selv en karikatur av seg selv for omslaget.[8]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Undergrunnserier som tegner og redaktør
- Bijou Funnies
- Turned On Cuties
- Roxy Funnies (1972)
- Pro Junior
- Purple Cat
- Nard n' Pat
- Undergrunnserier som bidragsyter
- Bogeyman
- Fucked Up Funnies
- Gothic Blimp Works
- Radical America
- Barnebøker
- Otto's Orange Day (2008)
- Mo and Jo (2009)
- Avistegneserie
- Phoebe and the Pigeon People sammen med Gary Whitney (gikk 17 år i Chicago Reader)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 6982c159-e8a5-4fb4-9209-401977fd0702[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16104191j[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.comicsbeat.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thompson, Maggie & Miller, John Jackson (2005): «Comics Industry Birthdays», CBGXtra Forum, Comic Buyer's Guide
- ^ a b Schwartz, Ben (2004): «Culture Jamming», Chicago Reader.
- ^ Otto's Orange Day Arkivert 19. juli 2008 hos Wayback Machine.. Toon Books.
- ^ Mo and Jo Fighting Together Forever Arkivert 19. juli 2008 hos Wayback Machine.. Toon Books.
- ^ Fantagraphics Books: The Comics Journal, februar 1987.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Lydopptak
- The Nick Digilio Show[død lenke], 30 minutter intervju med Jay Lynch den 27. juni 2004.
- NPR interview, «Gagging on Products», intervju med Jay Lynch den 10. juni 2008.
- Nettsider
- Offisielt nettsted
- (en) Jay Lynch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jay Lynch on Ning
- Mineshaft Magazine jevnlig utgivelser av Jay Lynch.