Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Jean-Baptiste-Frézal Charbonnier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-Baptiste-Frézal Charbonnier
Født20. mai 1842Rediger på Wikidata
La Canourgue
Død16. mars 1888[1]Rediger på Wikidata (45 år)
Karema
BeskjeftigelseKatolsk prest (1869–), katolsk biskop (1887–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetFrankrike

Jean-Baptiste-Frézal Charbonnier (født 20. mai 1842 i La Canourgue i departementet Lozère i Frankrike, død 16. mars 1888 i Karema ved Tanganyikasjøen) var en fransk katolsk misjonær og biskop. Han var medlem av De hvite fedre og apostolisk vikar av Tanganyika i Øst-Afrika.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Den 22. mai 1869 ble Charbonnier presteviet i misjonskongregasjonen De hvite fedre, Han ble rektor for deres kollegium for misjonæropplæring i Alger. Mellom 1880 og 1885 var han De hvite fedres generalvikar.[trenger referanse]

Den 3. oktober 1884 foreslo De hvite fedre overfor Vatikanet at Charbonnier burde bli apostolisk vikar av Tanganyika. Léon Livinhac var da allerede blitt konsekrert som biskop og apostolisk vikar for Nyanza den 16 September 1884. Det var håpet avt de to skulle begi seg til sine repektive sine kirkedistrikter med et stort nok følge som skulle støtte dem i misjonsarbeide.[2]

Charbonnier var stasjoner i Karema på østbredden av Tanganyikasjøen de den franske kaptein Léopold Louis Joubert kom dit den 22. november 1886 på sin vei til å yte assistanse til stasjonen i Mpala på motstående side av sjøen. Joubert forble der i noen måneder etter oppfordring fra Charbonnier for å besjytte misjonen mot angrep fra muslimke slavehandlere.[3]

Den 14. januar 1887 utnevnte pave Leo XIII Charbonnier til apostolisk vikar av Tanganyika, og til titulærbiskop av Utica. Han ble bispeviet den 24. august 1887 i Kipalapala av sin venn Léon-Antoine-Augustin-Siméon Livinhac av Nyanza, og ble med dette den første biskop å bli bispeviet i det ekvatornære Afrika.[4][5][6][7][8]

Joubert fortsatte til Mpala i mars 1887. Biskop Charbonnier hadde gitt ham alle fullmakter som sivil og militær myndighet i regionen Mpala, det vil si områder innen tre dagers gange ut derfra.[3] Dette området er senere blitt kjent som «det kristne kongedømme Mpala» (Le royaume chrétien de Mpala 1887-1893). Han ankom til slutt Mpala 20. mars 1887 og fant fader Isaac Moinet som hadde satt opp en politistyrke under kommando av en kriger fra den etniske gruppen Rouga-Rouga, ved navn Kansabala. Væpnede bander jaktet på folk som ville ta slaver i Marunguhøylandet. Blant den var slavejegeren Mohamadi, og kaptein Joubert fikk meget å gjøre med sin lille styrke. En kamp startet i august 1887 i Mogabe som etterlot tre døde på Mohamadis side, og en skadet Jouberts side. En annen intervensjon fant sted i november mot en annen slavejeger. En annen bande gikk til angrep i 1888, og ble slått tilbake og nedkjempet. Fader François Coulbois (1851-1920), en av misjonærene i Mpala, fryktet hevn fra slavehandlerne, og motarbeidet Joubert.

Biskop Charbonnier døde i Karema den 16. mars 1888, og ble da etterfulgt av Léonce Bridoux, også han fra De hvite fedre.[9]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 155379909, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Seeley, Jackson & Halliday 1884, s. 707.
  3. ^ a b Casier 1987.
  4. ^ «Le royaume chrétien de Mpala 1887–1893» (på fransk). Arkivert fra originalen 17. november 2011. Besøkt 15. november 2019.  Originalwebseite nicht mehr verfügbar Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. november 2011. Besøkt 28. desember 2022. 
  5. ^ Annales de la propagation de la foi: recueil périodique des lettres des évêques et des missionnaires des missions des deux mondes, et de tous les documents relatifs aux missions et à l'Oeuvre de la propagation de la foi. Oeuvre de la propagation de la foi. 
  6. ^ http://www.africamission-mafr.org/mgr_livinhacgb.htm
  7. ^ Seeley, Jackson & Halliday. Church Missionary Intelligencer and Record. 
  8. ^ Minnaert 2007.
  9. ^ Annales de la propagation de la foi 1889, s. 231-232.
  10. ^ www.catholic-hierarchy.org charbj, lest 28. desember 2022

Litteratur

[rediger | rediger kilde]