Jean Verdier
Jean Verdier | |||
---|---|---|---|
Født | 19. feb. 1864[1][2][3][4] Lacroix-Barrez | ||
Død | 9. apr. 1940[1][2][4][5] (76 år) Paris[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, katolsk prest (1887–), katolsk biskop (1929–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Notre-Dame de Paris | ||
Våpenskjold | |||
Jean Verdier P.S.S. (født 19. februar 1864 i La-Croix-Barrez ved Rodez i Frankrike, død 9. april 1940 i Paris) var en av Den katolske kirkes kardinaler og erkebiskop av Paris 1929–1940. Han ble kreert til kardinal i 1929 av pave Pius XI. Han deltok på konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jean Verdier studerte katolsk teologi og filosofi ved presteseminaret i Rodez og trådte i 1886 inn Saint-Sulpice-kongregasjonen.
Prest
[rediger | rediger kilde]I 1887 ble han presteviet og ble deretter dosent ved presteseminaret i Périgueux, som han ledet fra 1898 til 1912. Fra 1912 til 1920 var han fakultetsmedlem og superior vced ordenens seminar Des Carmes i Paris. I 1923 ble han æreskanonikus i Paris. Fra 1926 til 1929 ledet han ordenen i egenskap av stedfortredende superior og så som generalsuperior. I 1929 ble han generalvikar i erkebispedømmet Paris og apostolisk protonotar.
Erkebiskop, kardinal
[rediger | rediger kilde]Senere i 1929 ble han erkebiskop av Paris. Pave Pius XI eleverte ham den 16. desember 1929 som kardinalprest med tittelkirken Santa Balbina, og bispeviet ham den 29. desember - medkonsekratorene var Alfred-Henri-Marie Baudrillart, generalvikar av Paris, og Emmanuel-Anatole Chaptal, som begge var hjelpebiskoper i Paris.
Som pavelig legat representerte han Paven ved mange anledninger utenlands. Han var motstander av fascismen.[7]
Etter Krystallnatten i november 1938 offentliggjorde kardinalen et felles brev med kardinalene Jozef-Ernest Van Roey (erkebiskop av Mechelen) og Alfredo Ildefonso Schuster (erkebiskop av Milano) som kritiserte drapene og beklaget «det dødelige utfall av Tysklands raselære: Veldig nær oss, i under påskudd av raserettigheter, jaktes tusenvis av mennesker som ville dyr, fratas deres av deres eiendom, og reduseres til pariaer som forgjeves søker asyl blant sivilserte, og et stykke brød.»[8].
Han beskrev annen verdenskrig som «et korstog ... Vi kjemper for å bevare folkenes frihet verden rundt, det måtte være om de er av et stort eller et lite folk, og for å verge deres eiendom og deres liv. Ingen annen krig har hatt mål som er mer åndelige, moralske og kort sagt mer kristne».[9]
Han døde 9. april 1940 i Paris og ble bisatt i katedralen, Notre-Dame.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Jean Verdier[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b AlKindi, oppført som Jean Verdier, cardinal, Diamond Catalog ID for persons and organisations 44502[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 88197, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore LH//2687/3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 33024167, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dw7wg6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ TIME Magazine. Spanish Split Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine. 4. juli 1938
- ^ Cette déclaration ainsi que celles d'autres prélats sera publiée le 20 décembre 1938 par la Documentation catholique (col. 1481-1510), ainsi que dans un volume de la Bonne Presse, L'Église contre le racisme début 1939. Voir aussi cette recension Arkivert 27. oktober 2011 hos Wayback Machine..
- ^ TIME Magazine. "Crusade" Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine. 19. februar 1940
- ^ catholic-hierarchy.org verdier, lest 25. oktober 2021
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Yves Breière: « Le Cardinal Verdier. Son rôle en France et hors de France ». Études, CCXLIII (1940), pages 199-213
- Jean-Joseph Moussaron: Le Cardinal Verdier. Imprimerie coopérative du Sud-Ouest, Albi. 1949.
- Yves Chiron: Pie XI, Perrin, Paris, 2004
- Alain-René Michel: Achille Ratti pape Pie XI, Rapport des Archives diocésaines de Lille.