Jernverk
Jernverk er en industribedrift som foredler jernmalm til smijern og støpejern. Jernverkdriften ble sterkt utviklet i senmiddelalderen, og man finner de første spirer til moderne jernverksdrift.
Historie
[rediger | rediger kilde]I jernalderen skaffet man seg smijern ved å foredle myrmalm. Denne metoden ble benyttet helt til slutten av 1700-tallet enkelte steder i Norge og Sverige.
Teknologien for å utvinne jernmalm og foredle denne ble innført i Norge fra Tyskland i siste del av 1500-tallet. De viktige jerngruvene i Arendalsfeltet ble åpnet i 1585, og de la grunnlaget for bygging av mange jernverk, et av de første var Barbu Jernverk i Nedenes.
Tilgang på jernmalm og trekull og vannkraft var lokaliseringsfaktorene for de gamle norske jernverkene. Trekull var den mest kostbare råvaren, og jernverkene ble langt på vei etablert der det var tilgang på tilstrekkelige mengder trekull. For å sikre trekull hadde jernverkene monopol på kjøp av trekull i et område omkring verket. Cirkumferens ble denne retten kalt.
Sentralt på jernverket var masovnen. Denne ble bygget med tykke steinmurer, og var som en skorstein. Fra masovntoppen ble ovnen fylt med vekselvis jernmalm og trekull, og visse andre mineraler i mindre mengder. Ved bunnen av masovnen ble luft blåst inn ved hjelp av blåsebelger, og disse ble drevet av store vannhjul.
I 1855 ble det tatt patent på en ny type jernverksteknologi, kalt Bessemerprosess. Den nye metoden gjorde det mulig å bruke steinkull til jernsmeltingen, og de gamle norske jernverkene ble, på slutten av 1800-tallet, ett etter ett nedlagt. Noen av dem la om driften til å bli jernstøperier som benyttet innført rujern og steinkull som råstoff istedenfor norsk jernmalm og trekull. De nye jernstøperiene ble liggende i kystbyene.
Norske jernverk
[rediger | rediger kilde]Her er en liste med de fleste kjente norske jernverkene.
Jernverk i drift
[rediger | rediger kilde]Historiske jernverk
[rediger | rediger kilde]- Baaseland Verk (se Næs Jernverk)
- Bolvig Jernverk
- Barbu Jernverk
- Bærums Verk
- Brunlanes Jernverk
- Cathrineholms Jernværk
- Dikemark jernverk
- Egelands jernverk
- Eidsfos Jernverk
- Eidsvoll Jernverk
- Feiring Jernverk
- Fossum Jernverk
- Fritzøe Jernverk
- Frolands verk
- Hakadals verk
- Hassel Jernverk
- Hørte Jernverk
- Kongsberg Jernverk
- Lesja Jernverk
- Moholt jernverk
- Moss Jernverk
- Mostadmark Jernverk
- Mørland Jernverk (Langøygruvene)
- Norsk Jernverk
- Næs Jernverk
- Odals Verk
- St. Olaf Jernverk
- Tinfos Jernverk
- Ulefos Jernværk
- Vigeland Jernverk
- Øiensjøfos Brug
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cristophersen, H. O. 1974: Fra jernverkenes historie i Norge. Grøndahl & Søn, Oslo, ISBN 82-504-0077-1
- Knut Dørum, «Opprør eller legitim politisk praksis?», Innlegg på Historiedagene i Bergen 20. juni 2009
Også som «Opprør eller legitim politisk praksis? : Kommunalisme og folkelige aksjoner i Norge ca. 1750–1850» I: Demokratisk teori og historisk praksis. Redigert av Hilde Sandvik. Scandinavian Academic Press, 2010. ISBN 978-82-304-0054-8 - Fritz Hodne, An Economic History of Norway 1815-1970, Tapir 1975, ISBN 82-519-0134-0
- Fritz Hodne og Ola Honningdal Grytten, Norsk økonomi i det 19. århundre, Fagbokforlaget, Bergen, 2000, ISBN 82-7674-352-8
- Oskar Kristiansen, Penge og kapital, næringsveie: Bidrag til Norges økonomiske historie 1815-1830, Cammermeyers boghandels forlag, Oslo 1925
- Arne Nygård-Nilssen, Norsk jernskulptur, 2 bind., dr. avh., 1944, utgitt Næs jernverksmuseum, 1998 ISBN 9788276270174
- Lauritz Opstad, Moss Jernverk, M. Peterson & søn, Moss, 1950
- J.H.L. Vogt, De gamle norske jernverk, Norges geologiske undersøkelse nr. 46, Christiania 1908
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ironworks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Næs Jernverksmuseum