Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Johannes Georg Bednorz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Georg Bednorz
Født16. mai 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Neuenkirchen[5]
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedEidgenössische Technische Hochschule Zürich
Doktorgrads-
veileder
Karl Alexander Müller
NasjonalitetTyskland
Medlem avNational Academy of Sciences (2018–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
16 oppføringer
IBM Fellow
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988)
Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller)[6][7]
Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller)
Fritz London minnepris (1987)[8]
Dannie Heineman Prize (1987)
Klung Wilhelmy Science Award (1987)
Marcel Benoist-prisen (1986)
Fellow of the American Physical Society
Æresdoktor ved Universitetet i Münster (2018)
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg
Honorary doctor of the University of Regensburg
Æresdoktor ved Statsuniversitetet i Tbilisi
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2020) (Flora und Botanischer Garten Köln)[9]
James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[10]
EPS Europhysics Prize (1988)[11]
ArbeidsstedIBM
FagfeltFysikk
Kjent forSuperleder

Nobelprisen i fysikk
1987

Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950 i Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk fysiker og nobelpris­vinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Karl Alexander Müller for gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer.

I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs laboratorium i Zürich, startet han på sin filosofiske doktorgrad ved ETH Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).

I 1982 flyttet han tilbake til IBMs laboratorium i Zürich. Der deltok han i Müllers forskning på superledning.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. Georg Bednorz, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-Georg-Bednorz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11554[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bednorz-johannes-georg[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nobelstiftelsen, «J. Georg Bednorz; Facts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize amounts», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1987», publisert i nobelprize.org, besøkt 3. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ iupap.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.land.nrw, besøkt 8. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.eps.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ J. G. Bednorz and K. A. Müller (1986). «Possible high Tc superconductivity in the Ba−La−Cu−O system». Z. Physik, B. 64 (1): 189–193. Bibcode:1986ZPhyB..64..189B. doi:10.1007/BF01303701. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]