Kamehameha III
| Kamehameha III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1814[1] Keauhou Bay (Kongeriket Hawaii) | ||
| Død | 15. des. 1854[2] (40 år) Honolulu | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Nāhienaena Kalama | ||
| Far | Kamehameha I | ||
| Mor | Keōpūolani | ||
| Søsken | Kīnaʻu Nāhienaena Kamāmalu Kamehameha II Pauli Kaōleiokū | ||
| Barn | Keaweaweʻulaokalani I | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Hawaii | ||
| Gravlagt | Royal Mausoleum of Hawaii | ||
| Signatur | |||
 | |||
Kamehameha III (født Kauikeaouli; 1813–1854) var konge av Kongeriket Hawaii mellom 1824 og 1854. Han var den av Hawaiis monarker som regjerte lengst tid. Han giftet seg i 1837 med Kalama.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Kauikeaouli var Kamehameha I og dronning Keopuolanis andre sønn, og var elleve år yngre enn broren Kamehameha II. Det sies at Kauikeaoulis barndom ble preget av skillelinjen mellom de kristne retningslinjene som landets statsminister Kaahumanu forsøkte å innføre og Hawaiis gamle tradisjoner.[trenger referanse] Kauikeaouli tok avstand fra kristendommen ved å begynne å drikke alkohol.
Kauikeaouli var bare elleve år gammel da han besteg tronen i juni 1825, elleve måneder etter Kamehameha IIs død. I de neste sju årene ble han veiledet av Kaahumanu og høvdingen Kalanimoku. Mellom 1824 og 1832 lå landets virkelige politiske makt hos Kaahumanu.[trenger referanse] Da hun døde i 1832 ble hun erstattet av Kauikeaoulis halvsøster Elisabea Kinau, som i 1839 døde 25 år gammel og ble erstattet av Kaahumanu III.
Da Kauikeaouli inntok tronen var antallet urinnbyggerne på Hawaii omkring 150 000, noe som var mindre enn halvparten av hva det var da James Cook oppdaget Hawaii i 1778.[trenger referanse] I Kauikeaoulis regjeringstid ble den igjen halvert, delvis på grunn av kopper.[trenger referanse]
I 1839 ble den romersk-katolske kirke legalisert etter fransk krigstrussel.[trenger referanse] Kongen drev i 1840 igjennom en konstitusjonen, og to år seinere flyttet han hovedstaden fra Lahaina til Honolulu.[trenger referanse]
I 1843 presset en britisk kommandør ved navn George Paulet Kamehameha II til å overlate kongeriket Hawaii til den britiske kronen, men da Kamehameha III kontaktet myndighetene i Storbritannia om hva som pågikk fikk Hawaii igjen sin selvstendighet.[trenger referanse] Det var på denne tiden kongen ytret en frase som seinere skulle komme til å bli Hawaiis motto: "Ua mau ke ea o ka aina i ka pono"[trenger referanse], som omtrentlig betyr «Landets liv er for evig i rettferdighet». Dagen da Hawaii igjen fikk sin selvstendighet ble en nasjonal helligdag i kongeriket.
En av de viktigste handlingene til kongen var en omfordeling av land mellom regjering, konge, adel og bønder som ble gjennomført i 1848. Da de fleste bøndene ikke kjente til programmet tapte de mest på omfordelingen.[trenger referanse] Etter dette programmet fikk også utlendinger for første gang rett til eie land på Hawaii. Kamehameha IIIs siste større tiltak var konstitusjonen fra 1852 som ordentlig liberaliserte landets politikk.
Kamehameha III døde 15. desember 1854 41 år gammel, og ble etterfulgt av sin nevø Alexander Liholiho under navnet Kamehameha IV.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ doi.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Kauikeaouli Kamehameha, Find a Grave-ID 10957, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kamehameha III – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kenneth R. Conklin (2004). «Kauikeaouli chose St. Patrick's Day to be his official birthday». Besøkt 1. mars 2010.
- Kaiulani Kanoa-Martin (2007). «Traditional chant for Kauikeaouli». Hawaiian Music and Hula Archives. Besøkt 1. mars 2010.
- Videre lesing