Kandaules
| Kandaules | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. århundre f.Kr. | ||
| Død | Antagelig 8. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Nyssia | ||
| Far | Meles of Lydia | ||
Kandaules (gresk: Κανδαύλης), død ca. 687 f.Kr., var i henhold til enkelte usikre kilder, konge i oldtidsriket Lydia i Anatolia (i dagens Tyrkia) tidlig på 600-tallet f.Kr. Han er også i noen kilder kjent under navnet Myrsilos eller Sadyattes I.
Navnet
[rediger | rediger kilde]Kandaules er sannsynligvis ikke et navn, men mer sannsynlig en religiøs tittel som knytter ham til en av de lydiske guddommer, muligens en gud som motsvarer den greske guden Hermes.[1] Kandaules er det navnet som benyttes av den greske historikeren Herodot.
Myrsilos er trolig et gammelt navn som har vært benyttet av hettittenes konger i eldre tider. Herodot nevner at hellenerne kalte ham Myrsilos.[2]
Sadyattes er trolig sammensatt av to luviske ord, «sâdu» og «atta» som kan bety noe i retning av «sterk far».
Mytisk bakgrunn
[rediger | rediger kilde]_=25E2=2580=2593_Candaules,_King_of_Lydia,_Shews_his_Wife_by_Stealth_to_Gyges,_One_of_his_Ministers,_as_She_Goes_to_Bed_=25E2=2580=2593_N00358_=25E2=2580=2593_Tate.jpg)
En av svært få kilder til Kandaules er den greske historiker Herodot som levde og virket på 400-tallet f.Kr. Han hevdet at Kandaules tilhørte herakleidene, et kongedynasti som skulle nedstamme fra Alkaios, Herakles’ sønn. Herakleidene regjerte, ifølge Herodot, i 22 generasjoner, 505 år, før Kandaules ca. 687 f.Kr. ble drept av tronraneren Gyges som innstiftet mermnide-dynastiet i Lydia.[2]
Flere historier verserte i antikken om hvordan Kandaules ble fratatt makten. Platon forteller en historie om at Gyges’ stamfar hadde funnet en magisk ring som kunne gjøre ham usynlig. Ved hjelp av denne ringen klarte han å forføre Kandaules’ hustru og, i samråd med henne, ta livet av kong Kandaules.[3]
Mer pikant er den historien Herodot gjengir omkring Gyges’ maktovertakelse: Kong Kandaules var svært forelsket i sin vakre hustru, og han skrøt av hennes skjønnhet overfor Gyges, hans mest betrodde medarbeider ved hoffet.[4] Så langt gikk Kandaules at han overtalte Gyges til å gjemme seg inne på kongeparets soverom for å kunne se dronningen naken når hun la seg. Den lojale Gyges måtte motvillig gjøre dette, selv om det også hos lyderne var en stor skam å bli sett naken. Men da han snek seg ut av rommet etterpå oppdaget dronningen ham, uten at hun lot seg merke med det. Dagen etter innkalte hun Gyges som kom, uvitende om at han var avslørt. Dronningen ga med en gang uttrykk for at hun visste at det hele var Kandaules' ide, og hun ga Gyges valget mellom å drepe Kandaules og selv få dronningen og kongeriket, eller selv å bli drept. Gyges valgte å drepe kongen. Dette skal ha skjedd ca. 687 f.Kr. Det skal ha kommet til litt uroligheter etter kuppet, men partene ble enige om å konsultere Oraklet i Delfi, og derfra kom det beskjed om at Gyges skulle være konge. Dog uttalte oraklet at heraklidene skulle få sin hevn i femte slektsledd.[5]
Et moderne syn på maktovertakelsen
[rediger | rediger kilde]Herodots historie avvises av moderne historikere. Bury og Meiggs hevder at Kandaules, selv om han nedstammet fra Herakles, var uskikket som konge og at Gyges drepte ham i et attentat for å gjenreise Lydia som kongerike.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Livius.
- ^ a b Herodot & 1.7.
- ^ Platon & Staten, 2.III (s. 68-69.
- ^ Det er uvisst hvilken stilling Gyges hadde ved hoffet. Den greske historiker Xenofon lar Kroisos omtale ham som en tidligere slave, jf. Xenofon, Kyropedia, bok VII, 2.23
- ^ Herodot & 1.8.-1.13.
- ^ Bury og Meiggs & s. 82.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Livius.org Articles on ancient history».
- Herodot (1960). Herodots Historie. Oversatt av Henning Mørland. Oslo: Aschehoug.
- Platon (1946). Staten. Oslo: Dreyer.
- J. B. Bury og Russel Meiggs (1975). A History of Greece. MacMillan Press. ISBN 0-333-15492-4.