Katarina av Sachsen-Lauenburg
| Katarina av Sachsen-Lauenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1513[1][2][3] Ratzeburg | ||
| Død | 23. sep. 1535[1][2][3] (21 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Dronning | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Gustav Vasa (1531–1535)[4] | ||
| Far | Magnus I av Sachsen-Lauenburg | ||
| Mor | Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel | ||
| Søsken | Franz I Sophie av Sachsen-Lauenburg Klara av Sachsen-Lauenburg Dorothea av Sachsen-Lauenburg | ||
| Barn | Erik XIV av Sverige | ||
| Nasjonalitet | Sverige[5] | ||
| Gravlagt | Uppsala domkirke[6] | ||
Katarina av Sachsen-Lauenburg (født 24. september 1513 i Ratzeburg, død 23. september 1535 i Stockholm) var dronning av Sverige 1531–1535 gjennom sitt ekteskap med Gustav Vasa. Hun var datter av Magnus I av Sachsen-Lauenburg og Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Katarina var datter av hertug Magnus I av Sachsen-Lauenburg (død 1543) og hans hustru Katarina av Braunschweig-Wolfenbüttel. Hun fikk en protestantisk oppfostring.
Bakgrunn for ekteskapet
[rediger | rediger kilde]Det ekteskap hun skulle inngå ble arrangert, og av politiske grunner. Etter å forgjeves ha hørt seg for i Polen, Danmark og to tyske fyrstedommer ble Gustav anbefalt å innlede forhandlinger med Sachsen-Lauenburg. Hertugdømmet var fattig, men dets dynasti var beslektet med flere av Europas mektigste dynastier. Det var et sentrum for leieknekter som kongen var i behov av og det var protestantiskt, samtidig som Katarinas mor var velsedd av keiseren og kunne bidra med keiserlige kontakter. Gustav kunne ved dette knytte kontakter med tyske fyrster, men også med Danmark, idet Katarinas søster, Dorothea av Sachsen-Lauenburg, var gift med den danske kronprinsen Kristian, den senere Christian III.
Giftermålet lenket også Gustav med den gamle folkungaætten fra vilken Katarina nedstammet, gjennom sin mormor Katarina av Pommern-Wolgast. Forhandlingene ble innledet i 1528, men dro ut på tiden i flere år. Hun mottok Korsholms og Kalmar län og Öland som livgeding.
Ekteskap med Gustav Vasa
[rediger | rediger kilde]Hun giftet seg med Gustav Vasa 24. september 1531. Han var da konge av Sverige. Med giftermålet ønsket Gustav å knytte bånd til den gamle folkungaætten som Katarina stammet fra gjennom sin mormor Katarina av Pommern. Det var et politisk ekteskap hvor Gustav kunne knytte viktige kontakter med nordtyske fyrster, men også det faktum at Katarinas søster Dorothea allerede var gift med den danske kronprinsen Christian, den senere Christian III, hadde betydning.
I eldre svensk litteratur beskrives Katarina som full av nykker og stadig klagende over alt som var svensk og ekteskapet har på svakt grunnlag blitt ansett som ulykkelig.[7][8]
Katarina nedkom med sønnen Erik, den senere Erik XIV av Sverige i 1533.
Sommeren 1535 ankom hennes danske svoger Christian i et diplomatisk ærend, og Katarina skal ha blomstret opp.[9] Under en dansetilstelning i Stockholm samme år falt dronningen så forkjært at hun ble sengeliggende. Hun var på dette tidspunktet gravid med sitt andre barn. Det kom til komplikasjoner og Katarina døde i barselseng dagen før sin 22-årsdag sammen med sitt ufødte barn.
Katarina ble bisatt i Storkyrkan i Stockholm 1. oktober 1535, men ble først begravet 21. desember 1560 i Uppsala domkyrka hvor også Gustav og hans to andre ektefeller Margareta og Katarina Stenbock ligger.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Katarina», Svensk biografisk leksikon-ID 12404[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Katharina von Schweden, FemBio-ID 15273, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Catherine, Find a Grave-ID 9479678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11313.htm#i113123, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Larsson (2002), side 187
- ^ Westerberg, Ernst: Svenska drottningar. Några blad ur våra hävder. J.A. Lindblad, Uppsala, 1916
- ^ Westerberg, Ernst: Svenska drottningar. Några blad ur våra hävder. J.A. Lindblad, Uppsala, 1916
- ^ Westerberg, Ernst: Svenska drottningar. Några blad ur våra hävder. J.A. Lindblad, Uppsala, 1916
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Larsson, Lars-Olof: Gustav Vasa – landsfader eller tyrann?, Prisma, Stockholm 2002. ISBN 91-518-3904-0