Katedral
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kristen ikonografi |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
En katedral er den kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme. På norsk brukes helst ordet domkirke om slike kirker, men også dom, bispestol, bispesete og katedralkirke er dekkende uttrykk. Ordet katedral kommer fra gresk καθέδρα via latin cathedra, som betyr «trone» eller «stol». Den tidligste bruk av ordet er kjent fra Tarragona i 516, der biskopens kirke omtales som ecclesia cathedralis (kirken der biskopen har sin stol). Stolen eller setet det refereres til har sammenheng med at biskopen hadde en egen stol stående i koret. Dette må sees i sammenheng med at visse kirkelige handlinger bare kan utføres av en biskop i en katedral/domkirke.
Ordet katedral brukes også ofte om store og prestisjefylte kirker, noe som ikke er korrekt. I bispedømmet Roma er det Laterankirken som er pavens katedral, men det pavelige kapellet Peterskirken blir ofte oppfattet som byens hovedkirke.
Opprinnelig ble en katedral betjent av biskopen, men utover i middelalderen vokste de andre oppgavene biskopene måtte ta seg av, og ansvaret måtte overlates til andre. De liturgiske tjenester i katedralen ble derfor mer og mer overlatt til prester. Der det var mange prester involvert ble disse ofte skilt ut i et kapittel (eller domkapittel), med egne plikter og rettigheter (kanniker eller domkapitularer).
Den første katedralen på norsk grunn var Nidarosdomen i Trondheim, hvor byggingen startet omkring år 1070. Men også på Orknøyene, en tidligere norsk øygruppe, startet Norge byggingen av en katedral i 1137, St. Magnuskatedralen i Kirkwall.
Kjente katedraler
[rediger | rediger kilde]- Aachenkatedralen
- Bagratikatedralen
- Chartreskatedralen
- Duomo di Milano
- Hagia Sofia
- Johannes Døperens katedral
- Kölnerdomen
- Laterankirken
- Münsterdomen
- Nidarosdomen
- Notre Dame de Paris
- Roskilde domkirke
- Santa Maria del Fiore i Firenze
- Santa Prisca
- St. Magnuskatedralen
- St. Marys pro-katedral
- St. Pauls katedral
- St. Vitus-katedralen (Praha)
- Stefansdomen
- Viborg domkirke
- Washington National Cathedral
- Westminster Abbey
Domkirker og katedraler i Norge
[rediger | rediger kilde]
Domkirker
[rediger | rediger kilde]I Den norske kirke omtales de 11 bispesetene oftest som «domkirker», selv om også ordet katedral er i bruk. Presten som har hovedansvaret ved en domkirke kalles «domprost».
- Fredrikstad domkirke i Borg bispedømme
- Oslo domkirke i Oslo bispedømme
- Hamar domkirke i Hamar bispedømme
- Tønsberg domkirke i Tunsberg bispedømme
- Kristiansand domkirke i Agder og Telemark bispedømme
- Stavanger domkirke i Stavanger bispedømme
- Bergen domkirke i Bjørgvin bispedømme
- Molde domkirke i Møre bispedømme
- Nidarosdomen i Nidaros bispedømme
- Bodø domkirke i Sør-Hålogaland bispedømme
- Tromsø domkirke i Nord-Hålogaland bispedømme
Romersk-katolske kirke
[rediger | rediger kilde]I den Romersk-katolske kirke omtales katedraler oftest som katedraler, selv om ordet «domkirker» også er i bruk, bl.a. i Skandinavia. I Norge finnes følgende romersk-katolske domkirker: