Keiser Gaozong av Tang

Keiser Gaozong av Tang
Født		21. juli 628 Xi'an
Død		27. des. 683 (55 år) Luoyang
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Keiser av Kina (Tang-dynastiet, 649–683) Khan of Heaven (649–683)
Ektefelle		Empress Wang Wu Zetian Consort Liu (Gaozong) Consort Xiao
Far		Keiser Taizong av Tang
Mor		Zhangsun
Søsken		34 oppføringer Princess Xiangcheng Princess Runan Princess Nanping Princess Sui'an Li Lize Princess Yuzhang Princess Baling Princess Pu'an Princess Dongyang Li Mengjiang Li Jing Li Shu Princess Jin'an Princess Ankang Princess Xinxing Princess Chengyang Princess Gaoyang Princess Jinshan Li Mingda Princess Changshan Princess Xincheng Li Zhen Li Kuan Li You Li Yin Li Yun Li Shen Li Xiao Li Jian Li Fu Li Ming Li Chengqian Li Ke Li Tai
Barn		12 oppføringer Li Zhong Li Xiao Li Shangjin Li Sujie Li Hong Li Xian Keiser Zhongzong av Tang Keiser Ruizong av Tang Li Xiayu Princess Gao'an Princess Si of Anding Taiping
Nasjonalitet		Tang-dynastiet
Gravlagt		Qianling
Keiser Gaozong av Tang på Commons

Keiser Gaozong av Tang (født 21. juli 628, død 27. desember 683, også romanisert Kao Tsung) var den tredje av keiserne under Tang-dynastiet i Kina, fra 649 til 683. Hans personlige navn var Li Zhi (李治).

Xi'anstelen belegger at han var velvillig innstilt til kristendommen ved å tillate at en rekke syro-orientalske klostre ble grunnlagt i alle provinser.

Liv og virke

Bakgrunn

Gaozong ble født som sønn av keiser Tang Taizong og het da Li Zhi. Han gikk for å være en rolig og føyelig mann uten særlig egeninitiativ. Disse karaktrertrekk skal ha vært viktige grunner til at Li Zhi i 643 ble gjort til kronprins, selv om han bare var keiserens niende sønn. Tidligere var kronprins Li Chengqian blitt umulig som fremtidig keiser på grunn av sin livsførsel. Etter alle intrigene blant prinsene favoriserte de fleste ministrene Li Zhi som tronarving.

Keiser av Kina

I 649 ble Li Zhi etter farens død keiser under tempelnavnet Gaozong. De første av hans regjeringsår ble regjeringen ført av innflytelsesrike ministre, idet Gaozong ikke var særlig initivvillig.

Tang-dynastiets enspansjonspolitikk belastet statsfinansene. Under Gaozong var imidlertid statsreservene fremdeles store nok, grunnet forgjengerdyunastiet Suis ekstreme skattenivå, slik at underskuddene lot seg dekke uten problemer.

I vest hadde det under Gaozongs forgjenger vært en rekke sammenstøt med araberne. Keiserhoffet forsøkte derfor tidlig i 660-årene å slutte en allianse med Det bysantinske rike. Det kom riktignok til forhandlinger om dette, men noen direkte avtale nevnes ikke i noen kilder. En grunn kan ha vært at den voldsomme islamske ekspansjonen tok pause i 660-årene.

Gaozongs innenrikspolitikk ble etter hvert mer og mer influert av den innflytelsesrike konkubine og senere keiserinne Wu Zetian. Wu Zetian lot størsteparten av ministrene avsette eller drepe. Changsun Wuji, en av keiserens nærmeste medarbeidere, ble sendt til Guizhou. Hun klarte også å knytte til seg allierte blant de ferske tilskudd til embetsstanden. Flyttingen av hovedstaden til Luoyang betraktes også som et trekk fra hennes side til å styrke sin maktposisjon.

Mot slutten av Gaozongs herrevelde kom det til uår. Nå begynte Wu Zetian å legge til rette for å sikre keisertronen for en av sine sønner. I 675 skal hun ha latt kronprins Li Hong myrde. I 679 ble den nye kronpins Li Xian anklaget for et komplott mot keiseren og tvunget til selvmord. Andre sønner av Gaozong ble tvunget i indre eksil. Slik kunne Wu Zetians sønn overta keisertronen i desember 683 som keiser Zhongzong.

Kanslere under Gaozong

• Zhangsun Wuji (649–659)
• Chu Suiliang (649–650, 652–655)
• Xu Jingzong (649–670)
• Gao Jifu (649–653)
• Zhang Xingcheng (649–653)
• Yu Zhining (649–659)
• Li Ji (649–669)
• Yuwen Jie (651–653)
• Liu Shi (651–654)
• Han Yuan (652–657)
• Lai Ji (652–657)
• Cui Dunli (653–656)
• Li Yifu (655–658, 662–663)
• Du Zhenglun (656–658)
• Xin Maojiang (658–659)
• Xu Yushi (659–662)
• Ren Yaxiang (659–662)
• Lu Chengqing (659–660)
• Shangguan Yi (662–664)
• Liu Xiangdao (664)
• Dou Dexuan (664–666)
• Le Yanwei (664–665)
• Sun Chuyue (664–665)
• Jiang Ke (665–672)
• Lu Dunxin (665–666)
• Liu Rengui (665–670, 672–683)
• Yang Hongwu (667–668)
• Dai Zhide (667–679)
• Li Anqi (667)
• Zhao Renben (667–670)
• Zhang Wenguan (667–678)
• Yan Liben (668–673)
• Li Jingxuan (669–670, 670–680)
• Hao Chujun (669–681)
• Lai Heng (676–678)
• Xue Yuanchao (676–683)
• Li Yiyan (676–683)
• Gao Zhizhou (676–679)
• Zhang Da'an (677–680)
• Wang Dezhen (680)
• Pei Yan (680–683)
• Cui Zhiwen (680–683)
• Guo Daiju (682–683)
• Cen Changqian (682–683)
• Guo Zhengyi (682–683)
• Wei Xuantong (682–683)
• Liu Jingxian (682–683)

Litteratur

• Denis C. Twitchett, John K. Fairbank (utg.): The Cambridge History of China. Bd. 3 (Sui and T’Ang China, 589–906 AD), Cambridge 1979, S. 242ff.
• Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3-7930-9499-9