Kirkegata (Sandefjord)
| Kirkegata | |||
|---|---|---|---|
 Kirkegata med Sandefjord kirke og nr. 8 på hjørnet til venstre. | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Kirkegata (2–10) | ||
| Land | Norge | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Sandefjord | ||
| Kommunenr | 3804 | ||
| Navngivning | 1900 | ||
| Navnebakgrunn | Sandefjord kirke | ||
| Tilstøtende | Stockfleths gate, Kongens gate, Rådhusgata, Torggata | ||
|
| |||
 Kirkegata 59°07′55″N 10°13′19″Ø | |||
Kirkegata er en gate i Sandefjord sentrum, fra Sandefjord kirke nord for krysset med Stockfleths gate, til krysset Torggata og Skolegata. Gaten ble regulert med bredde 18 meter, bredere enn de andre gatene som ble nyregulert etter bybrannen i 1900, og har allé de to første kvartalene fra kirken. Før bybrannen lå Kirkegaden lenger øst i sentrum.
Kirkegata er en viktig gate i murbyen i Sandefjord sentrum, og ligger et kvartal vest for Byparken, det sentrale byrommet. Arkitekt Carl Michalsen har tegnet tre markante bygninger langs gaten: kirken; nr. 8 fra 1900 med rikt fasadeutstyr, løkkupler og spir; og nr. 3, bankbygningen fra 1932.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før bybrannen i 1900 gikk Skolegaden i Kirkegatens senere trasé fra Langgaden (nåværende Kongens gate) til Torggata. Gaten har tidligere også hatt navnet Vinkelgaden.[1]
Ved nyreguleringen etter bybrannen ble den nye Sandefjord kirke lagt mellom Stockfleths gate og Landstads gate, med en ny, rett Kirkegata ned til Kongens gate, der den fortsatte i Skolegadens trasé. Gatebredden ble bestemt til 18 meter. Bare Jernbanealleen og Kirkegata fikk større bredde enn lovens minimum, 12,50 meter.[2] I 1918 ble det vedtatt en reguleringsplan som forlnget Kirkagata ned i Badeparken, men planen ble ikke gjennomført.
Alletrærne var nyplantet i 1904.[3]
Før bybrannen i 1900 gikk Kirkegaden fra Chr. Hvidts plass diagonalt på dagens gatestruktur gjennom Byparken og ned til Torggata. Bare den delen som i dag er Skolegata er igjen av denne Kirkegaden.
Langs gaten
[rediger | rediger kilde]Arkitekt Carl Michelsen har tegnet tre fremtredende bygninger: kirken, nr. 3 og nr. 8.
- Nr. 2 Sandefjord kokk- og stuertskole, 1916, murbygning opprinnelig tre etasjer, påbygget en fjerde.[4]
- Nr. 3, Sandefjords Sparebanks bygning, sto ferdig i 1932 og er tegnet av Carl Michalsen. Den har stramme fasader i 1920-tallsklassisisme på overgangen til funksjonalisme, med naturstein og edelpuss. Hovedinngangen ble i 1960-årene flyttet til tilbygget som ligger øst for hovedbygningen, men døren i bronse i hovedinngangen er nå på opprinnelig plass. Bygningen har valmet tak, fremstår som frittliggende og innpasser seg ikke struktur og form i kvartalene rundt.[5]
- Nr. 8, bygård på hjørnet av Kongens gate, tegnet av arkitekt Carl Michalsen, som ble engasjert av byggherren, apoteker Bruun, kort etter brannen i 1900. To tårn med løkkupler og smijernskrøller på hjørnet og mot Kirkegata. Hjørnekarnapp og fantasifullt fasadeutstyr er bevart. Det er brukt rød tegl, men gul tegl i noen buer over vinduer. Balkong mot Kirkegata har søyler. Apoteket Nordstjernen flyttet inn da bygget var nytt, senere holdt en bokhandel til her.[6]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Nr. 3. -
Nr. 5 med Kongens gate til høyre. -
Nr. 8. Kongens gate til venstre. -
Nr. 8, fasade mot Kongens gate.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tollnes, Roar L.: Byvandring i Sandefjord. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bevaringsplakat Sandefjord sentrum Arkivert 18. januar 2022 hos Wayback Machine.. Sandefjord kommune, 2003, revidert 2012. Besøkt 16. januar 2022.