Klemens I
| Klemens I Clemens I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent år Roma | ||
| Død | 97 (?) - | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Titus Flavius Sabinus (omstridt) | ||
| Mor | Arrecina (omstridt) | ||
| Søsken | Titus Flavius Sabinus (omstridt) Titus Flavius Clemens (omstridt) Flavia Plautilla (omstridt) | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Gravlagt | San Clemente | ||
| Dåpsnavn | Clemens | ||
| Valgt | 88 | ||
| Innsatt | 88 | ||
| Saligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Festdag | 23. november | ||
| Forgjenger | Kletus | ||
| Etterfølger | Evaristus | ||
Se også liste over paver | |||
Klemens I (død 97 ifølge noe usikre kilder) var pave fra 88 til 97. Han kalles ofte Clemens Romanus, Klemens av Roma, for å skille ham fra Klemens av Alexandria.
Liv
[rediger | rediger kilde]Klemens ble født i Roma omkring midten av 1. århundre. Tradisjonen forteller at han var sønn av en Faustinus. I sitt brev til korinterne (se nedenfor) bruker han sitater fra Det gamle testamente på en måte som har fått mange til å mene at han må ha vært av jødisk slekt. Det er store muligheter for at faren var en frigitt slave. Klemens ble oppdratt som hedning, men etter å ha hørt apostelen Barnabas preke, skal han ha blitt omvendt. Apostelen døpte ham og tok ham med til Peter, som skal ha utnevnt ham til sin etterfølger. I enkelte tidlige pavelister nevnes han som den andre pave, men man har kommet til at han var den fjerde.[1]
Noen kirkefedre identifiserer ham med den Klemens som nevnes av Paulus i brevet til Filipperne, men dette var sannsynligvis en annen person; det er ingen tegn på at pave Klemens noen gang bodde eller virket i Filippi. På 1800-tallet identifiserte man ham med konsulen Titus Flavius Clemens, en fetter av Domitian, som i 95/96 ble henrettet for «ateisme», hvilket vil si jødisk eller kristen tro. De eldste kildene nevner ikke dette, og Klemens ser ut til å ha levd ett eller to år lenger. Det er også tvilsomt at han var av keiserlig familie.
Ifølge Tertullian ble han ordinert av Peter. Ireneus av Lyon regnet ham som samtidig med apostlene og vitne til deres forkynnelse. Eusebius av Cæsarea daterer hans pontifikat fra 92 til 101.[2] Ifølge ett av sine egne brev avslo Klemens paveembetet etter Peters død, og derfor tok Linus over, etterfulgt av Kletus. Først i 88 aksepterte Klemens utnevnelsen til Romas bispesete.
Klemens skal ha vært ansvarlig for å innføre en fast seremoni for ferming, og han innførte bruken av ordet «amen» i gudstjenester.
På grunn av en sammenblanding med konsulen Clemens ble Klemens etterhvert regnet som martyr. Det virker dog klart at han ikke døde i Roma, men i eksil. En legende fra 300-tallet forteller at han ble dømt til tvangsarbeid i marmorbruddene ved Khersonnesos på Krimhalvøya, og at han der utførte en rekke mirakler. Han skal tilslutt ha blitt bundet til et anker, og kastet på sjøen hvor han led martyrdøden. Det er ikke noe historisk grunnlag for denne legenden, men den har ført til at han er vernehelgen for blant andre sjøfolk og marmorarbeidere.
Kirken San Clemente i Roma er viet til Klemens, og hans relikvier skal være gravlagt under høyalteret. På hans helgendag 23. november bæres relikviene i prosesjon gjennom gatene i nabolaget.[3]
Under dagens kirke ligger en eldre kirke, som ble forlatt i 1108 da den sto i fare for å rase sammen. Den ble fylt med jord, og den nye kirken bygget over. Under der igjen ligger romerske bolighus, samt et tempel for Mithras-kulten.[4] Ett av bolighusene skal være Klemens' barndomshjem.
Brevet til korinterne
[rediger | rediger kilde]Klemens er særlig kjent for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i Korint, kjent som første Klemensbrev. Det ble skrevet mellom 93 og 97, og fortalte om Peters opphold i Roma, Paulus' misjonsreise i Spania og de to apostlenes martyrdød. Brevet er skrevet av ett eller flere medlemmer av menigheten i Roma, og hentyder til kristenforfølgelser, både tidligere (dvs. under keiser Nero) og på det tidspunktet da brevet ble skrevet (dvs. under keiser Domitian).[5] Brevet inneholder den første referanse til apostolisk suksesjon og legfolk. Bakgrunnen for brevet er at noen kristne i Korint hadde gjort opprør mot lederne i menighet. Brevet er det første eksempelet på at menigheten i Roma griper inn overfor en annen kirke. I Korint ble det godt mottatt, og menigheten leste det i flere år høyt i kirken, på linje med tekster fra Bibelen. Derfor ble det også vurdert om det skulle regnes som en del av Det nye testamente, men man kom tilslutt til at det var en viktig, men ikke guddommelig inspirert, tekst. Det er usikkert om brevet er autentisk.
Nidarosdomens vestfront
[rediger | rediger kilde]En skulptur som forestiller Klemens I, utført av Dyre Vaa, er plassert på Nidarosdomens vestfront. Skulpturens ansiktstrekk er lånt fra Olav Aukrust. På sokkelen ses Klemenskirken som ifølge legenden ble bygd av engler og kom til syne hvert år på Klemensdagen, før havet lukket seg over den igjen.[6]
Skytshelgen for Århus
[rediger | rediger kilde]Klemens I er også skytshelgen for Århus. Byens byvåpen stammer fra 1200-tallet, og det antas at de to tårnene symboliserer domkirkens to tårn. Det hersker en del tvil om de to mennene, men vanligvis tolkes de slik at mannen med ankeret er Klemens, mens mannen med sverdet er apostelen Paulus.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Liber Pontificalis & kap. 4.
- ^ https://www.britannica.com/biography/Saint-Clement-I
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2019. Besøkt 25. desember 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2019. Besøkt 25. desember 2019.
- ^ http://centerforhistorieformidling.dk/senantikken-kristendommen/1clemensbrev-nero-domitian.html
- ^ Torgeir Suul: Nidarosdomen - vestfrontens skulpturer (s. 8), 1999, ISBN 82-7693-036-0
- ^ https://aarhuspanorama.dk/historien-bag-aarhus-byvaaben/
Se også
[rediger | rediger kilde]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Liber Pontificalis». Besøkt 25.01.2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
