Kongetiden
Kongetiden er den betegnelsen man gjerne bruker på den tiden da kongedømmet Israel (Tistammeriket) og kongedømmet Judea (Tostammeriket) ble styrt av konger.
Den bibelske kongerekke begynner med det forente kongeriket i det 10. århundre f.Kr., og fortsetter med kongerekkene i Israels-riket frem til Samarias fall i 722 f. Kr., og i Juda-riket til Jerusalems fall i 587 f. Kr.
Det forente Israel
[rediger | rediger kilde]Tistammeriket
[rediger | rediger kilde]- Jeroboam I
- Nadab
- Basja
- Ela
- Simri
- Omri (Tibni var motkonge en tid)
- Ahab
- Ahasja
- Joram
- Jehu
- Joakas
- Joasj
- Jeroboam II
- Sakarja
- Sjallum
- Menahem
- Pekahja
- Pekah
- Hosea[1]
Tostammeriket
[rediger | rediger kilde]- Rehabeam
- Abia
- Asa
- Josjafat
- Joram
- Ahasja
- Joasj
- Amasja
- Ussia
- Jotam
- Akas
- Hiskia
- Manasse
- Amon
- Josjia
- Joakas
- Jojakim
- Jojakin
- Sidkia[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The Kings of Ancient Israel». www.jewishvirtuallibrary.org (på engelsk). Besøkt 3. mars 2018.
- ^ «The Kings of Judah». www.jewishvirtuallibrary.org (på engelsk). Besøkt 3. mars 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kings of Israel and Judah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.