Kongsten Hageby
Kongsten Hageby er en hageby i Fredrikstad.
Hageby-bevegelsen
[rediger | rediger kilde]Hageby-bevegelsen startet i England med Ebenezer Howard som bevegelsens fremste ideolog. Også i Norge ble hageby-konseptet populært over store deler av landet. Fra Arctanderbyen ble bygget i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960-årene ble det anlagt mange boligområder der det i tråd med hageby-prinsippene ble lagt vekt på at folk fra arbeiderklassen skulle kunne bo i småhusbebyggelse med mye frisk luft og vegetasjon rundt seg, ha mulighet for å dyrke nyttevekster i egne hager og ha kort vei til jobb, skole og butikker.
Også i Østfold ble det anlagt en rekke boområder etter denne modellen. Det kan være verdt å merke seg at foretaket DeNoFa – De Norske Fabrikker A/S – i 1912 kjøpte opp et område på Øra i dagens Fredrikstad kommune, for å bygge fabrikk. Kort tid etter tomtekjøpet ble deler av foretaket kjøpt opp av britiske Lever Brothers.[1] Allerede på midten av 1850-årene hadde Lever Brothers gått i bresjen for sunne boforhold for sine fabrikkarbeidere, ved å anlegge «Sun City» som sammen med B var en forløper til den egentlige hageby-ideen.
Kongsten
[rediger | rediger kilde]Kongsten Hageby ble en av hagebyene som ble etablert i Fredrikstad. Fredrikstads kommunes byplanmyndigheter utga i 1997 et skriv som inneholdt et historisk tilbakeblikk:
„I gjenreisnings-perioden etter siste krig var det en stor boligproduksjon for å dekke det store behovet for mange og gode boliger.
Første del av perioden var preget av hagebyutbygginger etter Sverre Pedersens byplan fra 1926. Eksempler på slike områder er Lundheim, Kongsten Hageby, Trosvik, Kniple. Disse områdene inneholder to etasjes hus mest i treverk med tomannsboliger, åttemanns-boliger og rekkehus.”[2]
I 1951 ble det bygget rekkehus i mur i Viggo Hansteens gate og Rolf Wickstrøms gate. Rekkehusene er i tråd med de opprinnelige hageby-prinsippene, og kan minne om den flere tiår eldre bebyggelsen i Ullevål Hageby. Tomannsboligene i Kongsten Hageby er også bygget i 1950-årene, etter typetegninger utarbeidet av Husbankens distriktsarkitekter. De har stående panel, saltak med relativt slak takvinkel, og vinduer med vertikal todeling. Hagebruk var viktig i rasjoneringstiden etter krigen, og i Kongsten Hageby er det godt med hager som ga beboerne muligheten til matauk såvel som lys og luft.[3]
Gatene i Kongsten Hageby
[rediger | rediger kilde]Følgende gater er adresser i Kongsten Hageby.[4] Personene de er oppkalt etter er angitt i parentes etter gatenavnet.
- Viggo Hansteens gate (Viggo Hansteen)
- Rolf Wickstrøms gate (Rolf Wickstrøm)
- Fru Ingers gate (Inger Jørgensdatter Litle)
- Daniel Bildts gate (Daniel Bildt, eier av Sigerstad)
- Otte Rømers gate (Otte Rømer, eier av Sigerstad)
- Bruberggata
- Jens Langs gate (Jens Lang, Fredrikstads første borgermester)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lokalsamfunnet Gudeberg. Stedsanalyse» (PDF). Miljøbyen Fredrikstad (www.fredrikstad.no). 1. november 2003. s. 30. Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2017. Besøkt 23. februar 2017.
- ^ Byvisjoner: Fredrikstad mot år 2025. Fredrikstad: Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen. 1997. s. 4. «1945 - 1960 GJENREISING»
- ^ «Lokalsamfunnet Gudeberg. Stedsanalyse» (PDF). Miljøbyen Fredrikstad (www.fredrikstad.no). 01.11.2003. s. 36-37. Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2017. Besøkt 23. februar 2017.
|kapittel=ignorert (hjelp) - ^ «Lokalsamfunnet Gudeberg. Stedsanalyse» (PDF). Miljøbyen Fredrikstad (www.fredrikstad.no). 01.11.2003. s. 36-37. Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2017. Besøkt 23. februar 2017.
|kapittel=ignorert (hjelp)