Kontorfellesskap

Coworking i Berlin

Et kontorfellesskap (engelsk: coworking) er en delt arbeidsplass. Flere virksomheter samles i kontorfellesskap, har fast eller fleksibel arbeidsplass, noen ganger et eget mindre kontor i kontoret. Det deles på møterom, printer og andre kontorfasiliteter. Ved å dele ressurser blir det mulig for små aktører å få tilgang til fasiliteter som normalt bare er forbeholdt store bedrifter, samtidig som man får bedre vilkår for utvide kontorene sine med vekst. I motsetning til et vanlig kontor, vil vanligvis ikke de som er en del av coworking være ansatt i samme organisasjon.

Her møtes mennesker og bedrifter som kan bli avgjørende for egen virksomhet, enten det er som inspirasjonskilde, samarbeidspartner, kunde eller leverandør. Coworking er en samling av mennesker som jobber selvstendig, men som deler lokaler, ser verdier, og er interessert i synergieffekter som oppstår ved å arbeide side om side med andre. Når folk møtes skjer det noe nytt. Coworking tilbyr en arena for å bygge nettverk og skape vekst i egen virksomhet. Gründere, investorer og etablerte selskaper møtes i kreative arbeidsfellesskap der man utveksler ideer og kunnskap, deler ressurser og gjør forretninger med hverandre.

Fleksible leiekontrakter gjør veien inn kort, enkel og legger til rette for vekst uten bekymringer for om lokalene blir for små. Samtidig er risikoen lav dersom man skulle oppleve utfordringer på veien og må redusere kostnader i en periode. Frilansere opplever lite kontakt med andre og savner nettverk, coworking åpner dører samtidig som man unnslipper distraksjonene på hjemmekontoret eller kafeen. Coworking vil typisk være attraktivt som profesjonelt hjemmekontor, for selvstendige entreprenører, forskere eller arbeidsgrupper som reiser jevnlig og som ender opp med å arbeide relativt mye alene.

Norge ligger bak USA og Storbritannia i antall coworking-lokaliteter, men coworking vokser kraftig i Norge og spesielt Oslo. I Norge finnes det coworking-tilbud flere steder i landet, slik som Factory Tøyen samt MESH i Oslo og CWi i Moss. I Oslo var det 22 coworking spaces listet på nettjeneste i begynnelsen av 2022.

Community (fellesskap)

Zonaspace coworking

Coworking handler ikke bare om fysisk plass, men først og fremst om å etablere et community (fellesskap). Verdien av dette kan oppleves langt utenfor lokalene. Det er anbefalt å starte med å etablere et community før det vurderes å åpne en coworking. Til tross for dette, er det flere coworking-lokaler som ikke skaper et community og som dermed ender opp med kun et litt mer fleksibelt kontortilbud. Eiendom-sentrerte coworking-lokaler er eksempler på dette, da handler det om å selge lokalene først og etableringen av et community er et sekundært mål.

Coworking skiller seg klart fra forretningsakselleratorer, inkubatorer og executive suiter. Disse passer ikke inn i coworking-modellen fordi de ofte velger bort det sosiale, samarbeid og uformelle aspekter av et community.

Administrasjonspraksisen i coworking kjennetegnes av samarbeid og fokus på community foran profitt. Mange av deltakerne i coworking er deltakere på konferanser og andre relaterte arrangementer. Målgruppen for coworking vil derfor ofte være frilansere, gründere, pendlere, og små til mellomstore bedrifter (SMB), som trenger en plass og søker et community med en samarbeidende ånd. Kunder vil ofte også oppnå fordeler fra profesjonelle tjenester og rådgivning.

Historie

Studier har vist at i årene mellom 2006 og 2015 har antallet coworking-lokaler og tilgjengelig plasser doblet seg i antall hvert år.

DeskUnion coworking i Glasgow

Brad Neuberg er kreditert for å ha startet coworking-bevegelsen i San Francisco i 2005 med ideen om å kombinere selvstendigheten av frilansing med strukturen og communitiet i et kontorlokale. For å oppnå dette, oppfant han ordet "coworking" uten bindestrek. Coworking slik vi opplever det i dag, var innledet av Europeiske hacker plasser på 1990-tallet, der programmerere utvekslet ferdigheter og beste praksis. Dette har utviklet seg over tid og blitt til coworking slik vi kjenner det i dag.

Enkelte coworking-lokaliteter ble utviklet av nomadiske Internett-entreprenører som søkte et alternativ til å arbeide fra kafeer, eller alene fra hjemmekontorer. En undersøkelse fra 2007 viste at mange arbeidstagere var bekymret for å føle seg ensomme og miste menneskelig kontakt hvis de kun skulle jobbe hjemmefra. I overkant av en tredjedel av både private og offentlig arbeidere rapporterteat de ikke ønsket å jobbe hjemmefra. Dette begrunner behovet for coworking og veksten dette har hatt det siste drøye tiåret. En av hovedfaktorene som driver etterspørselen for coworking er det økende antall av selvstendige næringsdrivende. Større og etablerte selskaper flytter også deler av arbeidsstyrken inn i kontorfellesskap (coworking) for å øke kreativitet og nettverksbygging.

Se også

• Kontorlandskap
• Valgfri kontorplass