Krateros
| Krateros | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ca. 370 f.Kr. Makedonia | ||
| Død | 321 f.Kr. Dardanellene | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, militær leder, historiker  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | 1) Amastris 2) Fila | ||
| Far | Alexandros from Orestis[1] | ||
| Søsken | Amphoteros | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
| Annet navn | Κρατερός | ||
Krateros (gresk: Κρατερός; født ca. 370, død 321 f.Kr.) var en makedonsk general under Aleksander den store og en av diadokene (Aleksanders etterfølgere).
Leder av falaksen
[rediger | rediger kilde]Han var sønnen til den makedonske adelsmannen Aleksander fra Orestis, en region i øvre Makedonia, og var bror av admiralen Amfoteros (død 331 f.Kr.). Krateros kommanderte hele falanksen og alt infanteri på venstre side i slaget ved Issos (333 f.Kr.). I Hyrkania ble han sent ut på et oppdrag mot tapurerne, hans første uavhengige kommando med den makedonske armé. I slaget om Hydaspeselven (326 f.Kr.) kommanderte han baktroppen, som ble på den venstre bredden. Hans menn gikk inn i slaget først i dens sluttfase.
Under marineangrepet på byen Tyr i Fønikia kommanderte han skipene på venstre side. Muligens fikk han denne kommandoen for at Parmenion ikke var tilstede, men det er ingen indikasjoner at han overgått sin tidligere overkommanderende ettersom ved slaget ved Gaugamela den 1. oktober 331 f.Kr. var Krateros igjen underlagt Parmenion. I løpet av dette slaget ledet han igjen falanksen på venstre side.[2]
Drapet på Filotas
[rediger | rediger kilde]
I løpet av krigen mot Perserriket var Krateros' fremste rival Filotas, den eldste sønnen til Parmenion, og leder av kompanjong-kavaleriet. Da Filotas ikke meldte videre om en konspirasjon han hadde oppdaget, var Krateros en av de som anklaget ham. Filotas ble funnet skyldig og skulle bli steinet i hjel, men Krateros, Hephaestion og Koinos mente at han var del av en større sammensvergelse og burde først bli torturert. Som forventet fortalte Filotas mange ting, men hva som var sannhet kunne ikke bli etablert. Til sist ble han henrettet, og i sammen slengen også hans far. Krateros' rolle i denne hendelsen er ikke nevnt av den beste kilden om Aleksander, Arrianos av Nikomedia, men er kjent fra den senere Quintus Curtius Rufus, som er mindre til å stole på, uten at det nødvendigvis er uriktig i dette tilfellet.[2]
Gift
[rediger | rediger kilde]Ved den store festen i Susa ble Krateros etter Aleksanders ønske gift med den persiske prinsessen Amastris, datter av Oxyathres, den yngre bror av den beseirete perserkongen Dareios III.
Krateros og Polyperkon ble utpekt til å føre 11 500 makedonske veteransoldater tilbake til Makedonia.
Krateros var i Kilikia hvor han bygde en flåte da Aleksander uventet døde i 323 f.Kr. i Babylon. I 322 f.Kr. ga Krateros sin støtte til Antipatros i den lamiske krig mot Athen. Han seilte sin flåte fra Kilikia til Hellas og ledet sine tropper i slaget ved Krannon det samme året.
Gift på nytt
[rediger | rediger kilde]Da Antigonos I Monofthalmos, en av de andre generalene, gjorde opprør mot regenten Perdikkas og hans nestkommanderende Eumenes, slo Krateros seg med Antigonos, sammen med Antipatros og Ptolemaios. Han støtte fra seg sin persiske hustru som Aleksander hadde tvunget på ham (det er ingenting som tyder på at han hadde barn med henne), og giftet seg strategisk med Antipatros' datter Fila. Han fikk ikke nyte gevinsten av denne forbindelsen lenge da han ble drept året etter i et slag mot Eumenes. Han døde av at hans hest falt over ham. Det skjedde et sted i nærheten av Hellespont i 321 f.Kr.
Det er ingenting som tyder på at han fikk barn med Fila heller. Etter hans død giftet hun seg med Demetrios I Poliorketes, en sønn av Antigonos I Monofthalmos. Hans første hustru, Amastris, giftet seg senere med Dionysios, tyrannen i Heraklea Pontike.
I litteraturen
[rediger | rediger kilde]Krateros er en av de mindre figurene i den historiske romanen Roxana Romance (2008) av A.J. Cave. Også under navnet Krateros er en betydelig figur i to romaner om Aleksander av Mary Renault, The Fire From Heaven (1969) og The Persian Boy (1972).
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Craterus» i Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology
- «Craterus», Livius.org