Kreousa (Troja)
| Kreousa | |||
|---|---|---|---|
 Kreousa flykter fra Troja med Aineias som bærer faren og sønnen, maleri av Federico Barocci, 1598 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κρέουσα | ||
| Foreldre | Priamos og Hekabe[1] | ||
| Søsken | Hektor, Paris og Kassandra, Polyksene, Troilos, Helenos, og andre | ||
| Make | Aineias | ||
| Barn | Askanios | ||
| Bosted | Troja | ||
| Tekster | Vergil Pseudo-Apollodorus | ||
| I andre mytologier | Creusa (romersk mytologi) | ||
Kreousa (gresk: Κρέουσα, Kreousa; navnet betyr ganske enkelt «prinsesse») var en legendarisk prinsesse i Troja, og i henhold til gresk mytologi datter av kong Priamos av Troja og Hekabe.[2][3] Hun var den første hustruen til den trojanske helten Aineias, som i henhold til Vergils latinske epos Æneiden grunnla Roma. Hun ble mor til Askanios (latin: Ascanius),[4][5] også kjent som Iulus.[6]
Kreousas død
[rediger | rediger kilde]Kreousas skjebne ble detaljert behandlet av Vergil i Æneiden. Da Troja falt for grekerne, dro Aineias hjem for å føre sin far Ankhises, Kreousa og deres sønn Askanios trygt ut av den brennende byen. Ankhises nektet å forlate huset, noe som tvang Aineias til å beslutte om han måtte forlate huset for å fortsette kampen mot grekerne og dø i kamp. Kreousa grep om hans føtter og tryglet ham til å tenke om hva som ville skje med sønnen, faren og henne selv om han døde. Mens hun tryglet ham, begynte Ankhises brått å brenne med en ikke-jordisk ild. Brannen ble raskt slukket med vann, og Ankhises var overbevist om at det var et varsel fra Zevs (Jupiter hos Vergil), som bekreftet varslet med et stjerneskudd.
Ankhises gikk nå med på å flykte fra Troja. Familien forlot hjemmet, Aineias bar sin gamle far og holdt Askanios i hånden mens Kreousa gikk bak ham. Mens de rømte byen, forfulgt av grekerne, nådde de byens port og begynte å løpe da grekerne var i ferd å fange dem. Kreousa klarte ikke å holde følge. Da de nådde gudinnen Demeters tempel (Ceres hos Vergil) utenfor byen, etterlot Aineias faren og sønnen der for å kunne lete etter hustruen.
Da han kom tilbake til byen møtte han ånden til Kreousa. Hun fortalte ham at hun ikke kunne forlate byen med ham. Hun forutså hans reise til Hesperia i Italia og hans framtidige ekteskap med en annen kvinne. Hun ba ham ta vare på deres sønn Askanios, og så forsvant hun. Aineias forsøkte tre ganger å få tak i henne, hver gang greide han ikke å gripe hennes gjenferd.[7]
Den greske geografen Pausanias (100-tallet) har fortalt en alternativ historie til Kreousas skjebne. Ifølge ham skal guddommene Rhea og Afrodite reddet Kreousa fra å bli gjort til slave av grekerne grunnet at hun var hustruen til Aineias (som var sønn av Afrodite).[1][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kreousa, Perseus Encyclopedia
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 3. 12. 5
- ^ Hyginus: Fabulæ, 90
- ^ En alternativ mor til Askanios, i henhold til romersk mytologi, var Lavinia, dronning av Latium.
- ^ Vergil: Æneiden, 2.674
- ^ Under navnet Iulus regnes han som stamfar til Gens Julia, slekten til blant annet Julius Cæsar.
- ^ Vergil: Æneiden, 2. 650 ff
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 10. 26. 1.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Geisau, Hans von (1969): «Kreusa 4» i: Der Kleine Pauly (KlP). Bind 3, Stuttgart, s. 342.
- Otto Höfer (1890-1894): «Kreusa 4)» i: Roscher, Wilhelm Heinrich, red.: Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie. Bind 2.1 (I-K), Leipzig, s. 1428 (digitalisert).
Se også
[rediger | rediger kilde]- Andre ved navn Kreousa i gresk mytologi