Kurtisane

Veronica Franco, berømt dikter og kurtisane fra Venezia
Portrett av Paolo Veronese.

Den franske kongen Ludvig XVs elskerinne Madame de Pompadour (1721–1764) malt av François Boucher

En kurtisane (fra fransk courtisane) var opprinnelig en kvinne ved hoffet, hvilket innebar en person som går en monark eller annen mektig person til hånde.

I føydalsamfunnet var hoffet midtpunktet for regjeringen så vel som residens for monarken og det sosiale og politiske liv var ofte fullstendig sammenblandet. I renessansens Europa spilte hoffmenn en svært viktig rolle i overklassens liv. Ettersom det var vanlig for kongelige ektepar på denne tiden å leve sitt eget liv – ofte giftet man seg bare for å bevare blodslinjer og for å sikre politiske allianser – ville menn og kvinner ofte søke tilfredsstillelse og selskap fra de menneskene som levde ved hoffet.

Opprinnelig hadde verbet «å kurtisere» betydningen «å være eller oppholde seg ved hoffet», og senere kom til å bety «å oppføre seg som en hoffmann» og deretter «å vise romantisk oppmerksomhet overfor noen». Den mest intime følgesvenn til en hersker ble gjerne kalt «favoritten».

Selve ordet kurtisane, «la cortegiana», dukket opp i renessansen. Hankjønnsordet «il cortegiano» betyr hoffmann og deres levemåte og regler for oppførsel er beskrevet av Baldassare Castiglione i Il cortegiano. Med kurtisanen trådte en sterk person på scenen og ble omtalt som mannens likeverdige. Dette var noe helt nytt i historien. En slik kvinne var nødt til å ferdes i de beste og mest elegante samfunnslag og inneha evner til å kunne konversere, gjerne på flere språk. Hun måtte kunne spille på et eller to instrumenter, synge og danse. Sist, men ikke minst, måtte hun ha et vakkert utseende og kle seg etter datidens moter.

I dag har begrepet kurtisane blitt en eufemisme for en eskorte eller en luksusprostituert. En kurtisane tilbyr sin sjarm og sine seksuelle gleder, vanligvis til menn med betydelig formue, i bytte for penger og/eller andre dyre gaver, mest smykker og moteriktige klær, noen ganger også eiendom. Hun skiller seg fra andre vanlige gateprostituerte ved å betjene noen få klienter og forholdene er av lengre varighet, avhengig av hennes evne til å forføre på en rekke nivåer.

Kategorier av kurtisaner

I hovedsak var det to typer kurtisaner. Den ene kategorien var en type kurtisaner kjent (i Italia) som cortigiana onesta eller «ærlige kurtisaner», som ble ansett for å være intellektuelle. I den andre var cortigiana di lume en – lavere klasse av kurtisane. Selv om sistnevnte var ansett som bedre enn en gjennomsnittlig prostituert, var det den første kategorien som ble oftest romantisert og behandlet mer eller mindre lik kvinner av adelen. Det er om denne type kurtisane at kunsten «courtisanerie» er tilknyttet.

«Cortigiana oneste»-utgaven var oftest velutdannede og verdensvante (noen ganger enda mer enn den gjennomsnittlige overklassekvinne), og det var ikke uvanlig at de samtidig hadde en karriere som utøvende kunstnere eller artister. De ble vanligvis valgt på grunnlag av sine sosiale ferdigheter og evne til å konversere, sin intelligens, sunne fornuft, og kameratskap, så vel som for sine fysiske egenskaper. Det var som regel deres humor og personlighet som skilte dem fra vanlige kvinner. De var prostituerte i den forstand at sex var en av deres forpliktelser, men i motsetning til den gjennomsnittlige prostituerte, utgjorde sex bare en fasett av en kurtisanes utvalg av tjenester. For eksempel ble de forventet å være godt kledd og klar til å engasjere seg i en rekke emner som spenner fra kunst til musikk til politikk.

I noen tilfeller hadde kurtisanen en god bakgrunn og var selv gift - men med menn lavere på den sosiale rangstigen enn sine kunder. I disse tilfellene hadde forbindelsene med kunder av høyere sosial status potensial til å forbedre deres ektefelles status - og dessuten var mannen klar over sin kones yrke og handlemåte.

Forskjeller i status

Som primær sysselsetting

Kurtisaner som kom fra en enkle kår var forventet å yte sjarmerende selskap i lengre perioder, uansett hva deres egne følelser eller forpliktelser kan ha vært, og måtte være forberedt på å gjøre dette på kort varsel. De hadde også en lavere sosial status, og møtte ofte misbilligelse i sær fra kirkelig hold, på grunn av det som ble oppfattes som umoralske aspekter ved arbeidet og deres avhengighet av yrket som kurtisane som en primær kilde til inntekt. I tilfeller som dette, var en kurtisane fullstendig avhengig av sin velgjører eller velgjørere økonomisk, noe som gjorde henne sårbar.

Det var relativt vanlig at kurtisaner av denne kategorien begynte sin løpebane som prostituert, eller at hun hadde blitt overlevert fra den ene velgjøreren til den andre, noe som resulterte i at hennes anseelse sank og hun ble ansett for å stå lavere på rangstigen enn sine velgjørere og de med makt og innflytelse. Ofte var det slik at en kurtisane som hadde tjent sin velgjører godt ble overlatt til en ny velgjører av anseelse og rikdom, som en slags tjeneste eller det kunne bli arrangert ekteskap med en ikke fullt så rik velgjører. I de tilfellene en kurtisane hadde gjort sin velgjører sint eller vedkommende var misfornøyd med hennes tjenester, kunne hun ofte finne seg utestengt fra de velstående sirklene hun hadde vært en del av og i svært mange tilfeller overlatt til gateprostitusjon.

For sosiale eller politiske fordeler

Når det gjelder de kurtisanene som hadde en velstående bakgrunn, enten ved fødsel eller ekteskap, og som bare fungerte som kurtisaner for sosial eller politisk fremme av seg selv og/eller sin ektefelle, ble de vanligvis behandlet som likeverdige. De ble mer respektert av de menn de hadde sine utenomekteskapelige forhold med, særlig fordi de begge satte familien og forpliktelsene overfor den først og fordi de la planer rundt sine forbindelser eller sosiale engasjement med hensyn til elskerens ekteskapelige plikter.

Forhold av denne typen var ofte kortvarige og endte som regel med at enten kurtisanen eller hennes ektefelle oppnådde den status eller den ønskede politiske posisjon, eller med at velgjøreren valgte en annen kurtisanes selskap og kompenserte den tidligere økonomisk. Dette ble gjerne ansett som en forretningsavtale med to involverte parter. Velgjøreren var klar over hvilke sosiale eller politiske tjenester som var forventet av kurtisanen og kurtisanen var klar over prisen.

Generelt sett var dette en sikker affære ettersom både velgjørerens ektefelle og kurtisanens ektefelle som regel var fullstendig klar over arrangementet, og kurtisanen var ikke kun avhengig av sin velgjører. Det var heller slik at dette var en affære med bare fordeler for de involverte. Forhold av denne karakter var vanlig i tiden mellom 1600- og 1800-tallet og tidlig inn på 1900-tallet og var i det store og hele generelt akseptert i velstående kretser.

Endelikt

Madame de Maintenon

Hvor lenge en kurtisanes karriere kunne vare ville variere utfra flere forhold, blant annet hennes egen bakgrunn, og hvem hun var elskerinnen til. Det finnes flere eksempler på kurtisaner som etter å ha tjent sine velgjørere godt kunne trekke seg tilbake og være sikret økonomisk. En kurtisanes karriere varte i stor grad så lenge som hun klarte å gjøre seg til nytte for sin/sine velgjørere. Mange hadde klatret på samfunnsstigen med å starte som elskerinnen til en lavadelsmann og videre oppover. For de få som klatret helt opp i sengen til en prins eller en konge, fantes det ingen andre veier å gå enn ned. Kurtisaner som huskes og som vi fremdeles kan lese om i dag, er i stor grad de få det gikk godt for i ettertid. Man skal derfor være varsom med å trekke bastante konklusjoner om hvordan det gikk med kurtisanene. Tullia d'Aragona (ca. 1510 – 1556) flakket fra sted til sted for å unnslippe å bli behandlet som en trakassert hore. Hun endte allikevel opp med å måtte iføre seg slør som viste for all verden at hun var en prostituert. Andre kurtisaner endte med store formuer og eiendommer, for eksempel Madame de Maintenon.

Hvordan lærte man å bli kurtisane? Ser man på flere av de store kurtisanene viser det seg at flere av dem var døtre av prostituerte. Dette gjelder blant annet Nell Gwyn, hvis mor var bordellmamma i London. En annen var datter av en rik diplomat, Mary Boleyn (ca. 1499 – 1543).

Pietro Aretino (1492 – 1556), en italiensk forfatter, skrev en serie dialoger, Capricciosi ragionamenti. der en mor lærer datteren sin hvilke alternativer som er tilgjengelige for kvinner og hvordan du kan være en effektiv kurtisane. Den franske forfatteren Balzac skrev om en kurtisane i sin Splendeurs et misères des courtisanes (1838–47). På samme måte skrev Émile Zola en roman, Nana (1880), om en kurtisane i det nittende århundres Frankrike.

Kjente kurtisaner

Navn	Bilde	Levde	Land	Kjent for
Aspasia		Ca. 470 - 400 f.Kr.	Hellas	Kjent for sitt forhold til Perikles.
Barbara Villiers		1640 - 1709	England	Karl II av Englands elskerinne
Madame du Barry		1743 - 1793	Frankrike	Ludvig XV av Frankrikes elskerinne
Sarah Bernhardt		1844 - 1923	Frankrike	Skuespillerinne
Mary Boleyn		ca. 1499 – 1543	England	Henrik VIII av Englands elskerinne
Diao Chan		født ca. 169	Kina	Uvisst om hun har levd, kan være en oppdiktet person.
Marie Duplessis		1824 - 1847	Frankrike	Elskerinnen til Alexandre Dumas. Romanen Kameliadamen bygger på hennes liv
Dyveke Sigbrittsdatter		ca. 1490–1517	Danmark-Norge	Fra Bergen. Kong Christian II av Danmark-Norges elskerinne.
Nell Gwyn		1650 - el.52 - 1687	England	Elskerinnen til Karl II av England.
Emma Hamilton		1761 - 1815	England	Elskerinnen til Lord Nelson.
Mata Hari		1876 - 1917	Nederland	Danser og påstått spion
Ninon de l'Enclos		1620 - 1705	Frankrike	Forfatter, kurtisane og kunstmesen
Madame de Maintenon		1635 - 1719	Frankrike	Ludvig XIV av Frankrikes elskerinne
Madame de Montespan		1641 - 1707	Frankrike	Ludvig XIV av Frankrikes elskerinne
Diane de Poitiers		1499 - 1566	Frankrike	Henrik II av Frankrikes elskerinne
Madame de Pompadour		1721 - 1764	Frankrike	Kong Ludvig XV av Frankrikes elskerinne.
Støvlett-Cathrine		1745 - 1805	Danmark	Kong Christian VIIs elskerinne
Teodora I		ca. 500 - 548	Bysants	Østromersk keiserinne
Tora Mosterstong		?		Harald Hårfagres frille, mor til Håkon den gode
Louise de la Vallière		1644 - 1710	Frankrike	Ludvig XIVs elskerinne
Lucy Walter		ca. 1630 - 1658	England	Kong Karl II av Englands elskerinne

Kurtisaner i fiksjon

• Kameliadamen (1848), roman av Alexandre Dumas, som var inspirert av kurtisanen Marie Duplessis, og kalles for Violetta Valéry i romanen. Operautgave av Giuseppe Verdi heter La traviata og her heter kurtisanen Violetta Valéry. Kameliadamen har vært filmatisert flere ganger, blant annet med Greta Garbo i 1936. Kameliadamen har også blitt satt opp på scenen flere ganger.
• Nana (1880), roman av Émile Zola.
• Nicole Kidman ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som kurtisanen Satine i musikalfilmen Moulin Rouge! (2001).

Se også

• Prostitusjon i antikkens Hellas
• Elskerinne
• Frille
• Geisha
• Yiji

Litteratur

• Ringdal, Nils Johan: Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie. 1997. ISBN 82-02-15743-9

Eksterne lenker

• A brief history of the Courtesan