Latent varme

Latent varme er varmemengden som må til for at et stoff skal gjennomgå en faseovergang (endre aggregattilstand). Konseptet ble først nevnt rundt 1750 av Joseph Black. Vi har to typer latent varme. En er latent varme ved smelting og den andre latent varme ved fordamping. Navnet beskriver hvilken vei varmen strømmer fra en fase til den neste:

fast stoff → væske → gass.

Energiendringen er endotermisk når et stoff går fra fast stoff til væske til gass, og eksotermisk når endringen går i motsatt retning.

**Latent varme og faseendringstemperaturar for nokre væsker og gassar**
Stoff	Latent varme smelting J/g	Smelte- temperatur °C	Latent varme fordamping J/g	Koke- temperatur °C
Etanol (alkohol)	108	-114	855	78.3
Ammoniakk	339	-75	1369	-33.34
Karbondioksid	184	-57	574	-78
Helium			21	-268.93
Hydrogen	58	-259	455	-253
Nitrogen	25.7	-210	200	-196
Oksygen	13.9	-219	213	-183
Metylbenzen		-93	351	110.6
Terpentin			293
Vann	335	0	2272	100

Når et vannmolekyl fordamper fra en vannflate og inn i atmosfæren, blir varme overført via vannmolekylet til en luftpakke med lavere temperatur. Vi må ha energi for å fordampe vann til vanndamp, og vannmolekylene i vanndampen holder på denne energien som indre energi. Denne «lagrede» energien kalles latent varme, og når vanndamp går over til vann (kondensasjon) eller is (deposisjon) blir denne energien frigjort som følbar varme på flaten der kondenseringen (eller deposisjonen) har skjedd.

Latent varmefluks

Latent varmefluks er varmefluksen fra jordoverflaten til atmosfæren i forbindelse med fordamping av vann, og kondensasjon av vanndamp i troposfæren. Det er en viktig komponent i Jordas energibudsjett for overflaten. Latent varmefluks blir vanligvis målt med å bruke bowenforholdsteknikken eller via virvlingskovarians, som er et statistisk redskap for å analysere atmosfæriske størrelser som svinger raskt med tiden (høyfrekvent dataserie), og gir fluksverdier for disse størrelsene.

Se også