Lee Jae-oh
Lee Jae-oh | |||
---|---|---|---|
Født | 11. jan. 1945 (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, politiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Koreauniversitetet | ||
Parti | Frihetspartiet Korea | ||
Nasjonalitet | Sør-Korea | ||
Lee Jae-oh (hangul: 이재오, hanja: 李在伍, romanisering: Yi Chae-o, revidert romanisering: Yi Jae-o, født 11. januar 1945 i Yeongyang) er en sørkoreansk konservativ politiker.
Han har bakgrunn som fremstående aktivist i demokratibevegelsen i Sør-Korea, og ble fengslet fem ganger for dette. I 1979 ledet han Amnesty Internationals avdeling i Sør-Korea.[1] Av utdannelse har Lee bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Kookmin-universitetet og Chung-Ang-universitetet, mastergrad (lærerutdannelse) fra Chung-Ang-universitetet og æresdoktorgrad i statsvitenskap fra samme universitet.[1] Lee har undervist på videregående nivå. Han hadde også et opphold som gjesteforeleser i internasjonal politikk ved Paul H. Nitze School of Advanced International Studies ved Johns Hopkins University i USA 2008–2010.[1][2] I 2010 ble han leder for et offentlig utvalg for antikorrupsjon og borgerrettigheter.[2]
Lee stilte for første gang til valg i 1992, som kandidat til Sør-Koreas nasjonalforsamling for Folkepartiet, som senere gikk inn i Sosialistpartiet. Folkepartiet oppnådde ingen representasjon, og Lee ble snart vervet til Nytt Korea-parti av president Kim Young-sam. I 1997 gikk partiet inn i Det store nasjonalpartiet (fra 2012 Saenuri-partiet), hvor Lee har hatt ledende verv, blant annet som sentralstyremedlem 2006–2007 og generalsekretær. Han har vært medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul siden 2010, og var også medlem i årene 1996–2008.[1] Han var konsultativ minister under president Lee Myung-bak fra 2010, og regnes blant Lee Myung-baks nærmeste allierte.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Visiting Scholars, Jae-Oh Lee» (på engelsk). U.S.-Korea Institute at SAIS. Arkivert fra originalen 26. mars 2014. Besøkt 27. desember 2012.
- ^ a b c Kim Se-jeong (8. august 2010). «Lee Jae-oh consolidates political comeback». The Korea Times (på engelsk). Besøkt 27. desember 2012.