Lothian

Lothian
Land	Storbritannia
Grunnlagt	1975
Opphørt	1996
Areal	1 720 km²
Befolkning	858 090 (2014)
Bef.tetthet	1 288,42 innb./kvadratmile
	; Lothian; 55°54′33″N 3°05′04″V
	Lothian på Commons

Lothian (skotsk-gælisk: Lodainn; skotsk: Lowden) er en region av det skotske lavlandet, beliggende mellom de sørlige kystene av Firth of Forth og høydene Lammermuir Hills. Den fremste bosetningen er den skotske hovedstaden Edinburgh, og andre betydelige byer er Livingston, Linlithgow, Queensferry, Dalkeith, Musselburgh, North Berwick, Dunbar, og Haddington.

Beskrivelse

Området var først et småkongerike, og deretter et tradisjonelt grevskap. Historisk har betegnelsen Lothian referert til en provins som utgjorde det meste av hva som nå er sørøstlige Skottland. På 600-tallet kom det inn under kontrollen av det angelsaksiske kongeriket Bernicia, den nordlige delen av det senere kongedømmet Northumbria, men angelsaksernes grep på Lothian ble raskt svekket som følge av slaget ved Nechtansmere hvor de ble beseiret av pikterne. Lothian ble annektert til kongeriket Skottland på 900-tallet.^[1]

I påfølgende skotsk historie ble regionen underinndelt i tre shirer (grevskap): Midlothian, East Lothian og West Lothian, noe som har ført til det folkelige betegnelsen for det samlede området som «the Lothians».^[2] Det ble gjendannet som regjeringsregion i Skottland i 1975, men kun for å bli splittet opp igjen i 1996 og da i West Lothian, City of Edinburgh, Midlothian og East Lothian av det som tidligere hadde vært regionens distrikter.

Lothian har fortsatt delt styre for taksering og valgregistrering og for helse.

Etymologi

Opprinnelsen til navnet er omdiskutert. Det kommer kanskje fra brytoniske *Lugudūniānā (Lleuddiniawn på moderne walisisk) i betydningen «landet til Lugus’ festning». Sistnevnte, Lugus eller Lugh, er en førkristen keltisk gud for handel.^[3] Alternativt kan navnet være avledet fra den elv som flyter gjennom regionen, og som nå er kjent som Lothian Burn.^[4] Navnet kommer da fra brytoniske lutna i betydningen «mørk eller mudrete elv».^[5]^[6]

En populær legende er at navnet kommer fra kong Loth (eller Lot), en eponymisk (den som gir navn til) konge av Lothian i legendene om kong Arthur. Den vanlige latinske formen for navnet er Laudonia.^[6]

Språk

I perioden etter romersk Britannia, det vil si etter 410, var Lothian dominert av britonere som snakket brytoniske språk, en dialekt som generelt ble kalt for kumbrisk og nært beslektet med walisisk. I walisisk tradisjon var Lothian en del av «Det gamle nord» (Hen Ogledd). Levninger fra denne tiden er bevart i brytoniske stedsnavn som Tranent, Linlithgow og Penicuik.^[7]

Selv om Lothian var et av de få områdene på det skotske fastlandet hvor skotsk-gælisk språk aldri var dominerende er det en del gæliske stedsnavn,^[7]^[8] som eksempelvis Dalry, Currie, Balerno og Cockenzie, noe som har blitt tilskrevet «midlertidig bosetning... [og] tilstedeværelsen av gælisktalende aristokrati og deres folk for noe som 150-200 år.» ^[9]

Over tid og grunnet ulike faktorer har språket i Lothian og Northumbria, en nordlig variant av mellomengelsk, kommet til å erstatte gælisk som språket på det skotske lavlandet. Dialektene til moderne innbyggere i Lothian er tidvis blitt betraktet som en del av sentralt skotsk, den dialekt som Robert Burns snakket.^[10]

Referanser

^ «Ancient Lothian Timeline» Arkivert 21. august 2010 hos Wayback Machine., Cyberscotia.net.
^ «Destinations and maps: Edinburgh & The Lothians», Scotland – Alba
^ Koch, John (2006): Celtic Culture, ABC-CLIO, s. 1191.
^ Også kjent som Burdiehouse, Niddrie, Brunstane eller Magdalene Burn etter hvert som den passerer disse nabolagene.
^ I kontrast til den nærliggende elven Peffer Burn, hvor dets navn kommer fra pefr, «klar elv».
^ ^a ^b Harris, Stuart (2002): The Place Names of Edinburgh: Their Origins and History. London & Edinburgh: Steve Savage Publisers Ltd. ISBN 1904246060.
^ ^a ^b «Ancient Lothian» Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine., Cyberscotia.net.
^ Cockburn, Craig (2. november 2005): «Gaelic roots need to be unearthed», BBC News.
^ Nicolaisen, W.F.H. (2001): Scottish Place Names, John Donald Publishers, ISBN 0-85976-556-3, s. 240
^ «South Central Scots», Scots Language Centre

Eksterne lenker

(en) Lothian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lothian hos Wikivoyage
Herman Moll's map of the Lothian shires (c. 1745)
Lothian Buses
NHS Lothian

[1] «Ancient Lothian Timeline» Arkivert 21. august 2010 hos Wayback Machine., Cyberscotia.net.

[2] «Destinations and maps: Edinburgh & The Lothians», Scotland – Alba

[3] Koch, John (2006): Celtic Culture, ABC-CLIO, s. 1191.

[4] Også kjent som Burdiehouse, Niddrie, Brunstane eller Magdalene Burn etter hvert som den passerer disse nabolagene.

[5] I kontrast til den nærliggende elven Peffer Burn, hvor dets navn kommer fra pefr, «klar elv».

[Harris-6] Harris, Stuart (2002): The Place Names of Edinburgh: Their Origins and History. London & Edinburgh: Steve Savage Publisers Ltd. ISBN 1904246060.

[stedsnavn-7] «Ancient Lothian» Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine., Cyberscotia.net.

[8] Cockburn, Craig (2. november 2005): «Gaelic roots need to be unearthed», BBC News.

[9] Nicolaisen, W.F.H. (2001): Scottish Place Names, John Donald Publishers, ISBN 0-85976-556-3, s. 240

[10] «South Central Scots», Scots Language Centre

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]