Lucasiansk professor i matematikk
Lucasiansk professor (i matematikk) eller innehaver av den lucasianske lærestol (i matematikk) (engelsk: Lucasian Chair of Mathematics) er tittelen som følger det matematiske professorat ved Universitetet i Cambridge. Professoratet ble opprettet i 1663 av Henry Lucas, som var Universitetet i Cambridges medlem av det britiske parlamentet, og offisielt etablert av Karl II av England 18. januar 1664. Isaac Barrow ble den første lucasianske professor i matematikk, etterfulgt av Isaac Newton i 1669.
Lucas etterlot seg i sitt testamente sitt bibliotek på 4 000 bind til universitetet, og ga instruksjoner om hvordan landområder som ville gi 100 pund i året skulle kjøpes for å finansiere professoratet. Et av vilkårene i Lucas' testamente var at innehaveren av professoratet ikke skulle være aktiv i kirken. Isaac Newton skulle senere appellere til kong Karl om at dette kravet unnskyldte ham fra å motta ordinasjon, noe som ellers på det tidspunkt var et krav til medlemmer av kollegiet ved universitetet. Kongen ga sin støtte til Newton og unntok for alle framtid alle innehavere av dette professoratet fra ordinasjonskravet.
Liste over lucasianske professorer
[rediger | rediger kilde]- 1664 Isaac Barrow
- 1669 Isaac Newton
- 1702 William Whiston
- 1711 Nicholas Saunderson
- 1739 John Colson
- 1760 Edward Waring
- 1798 Isaac Milner
- 1820 Robert Woodhouse
- 1822 Thomas Turton
- 1826 George Airy
- 1828 Charles Babbage
- 1839 Joshua King
- 1849 George Stokes
- 1903 Joseph Larmor
- 1932 Paul Dirac
- 1969 M. James Lighthill
- 1980 Stephen Hawking
- 2009 Michael B. Green
- 2015 Michael Cates
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kevin Knox og Richard Noakes, From Newton to Hawking: A History of Cambridge University's Lucasian Professors of Mathematics ISBN 0-521-66310-5