Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Ludvig Munthe (biskop)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvig Munthe
Født2. aug. 1593[1]Rediger på Wikidata
Død12. mars 1649[2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Bjørgvin (1636–1649) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ludvig Hanssøn Munthe (født 2. august 1593 i Tikøb, Nordsjælland i Danmark, død 3. desember 1649 i Bergen) var biskop av Bjørgvin fra 1636. Han kom som den første av Muntheslekten til Norge om ettermiddagen den 13. mars 1637 for å ta sitt bispedømme i besittelse.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sogneprest Hans Ludvigssøn Munthe (1560–1601) og Anne Catharina de Fine (1566–1601). Munthe tilhørte en presteslekt. Begge foreldrene døde under pesten i 1601, og Ludvig fikk sin skolegang hos farbroren i Lund.

I 1613 ble han immatrikulert ved universitetet i København, der han ble baccalaureus 1616 og magister 1619. 1616 ble han lærer ved katedralskolen i Lund, men sa opp etter kort tid for å bli huslærer for flere av sønnene til adelsmannen Otto Lindenov. Dette medførte to lange utenlandsreiser. I nærmere seks år oppholdt han seg ved tyske universiteter og fikk god kjennskap til samtidens teologiske og religiøse retninger.

I 1624 ble han sogneprest til Nordre Borreby i Skåne og i 1634 hoffpredikant for kong Christian IV.

I 1636 ble Ludvig Munthe utnevnt til biskop i Bergen og ankom byen i mars 1637. Som biskop arbeidet han særlig med å utvikle skolen og folkedannelse gjennom liturgi og fromhetsliv. Etter bybrannen i 1640 fikk han gjenreist latinskolen og utvidet forkynnelses- og undervisningsvirksomheten. Noe av dette var rettet mot «hedenske og papistiske skikker» i form av folkelige fastelavnsopptog og prosesjoner.

Biskop Munthe utgav en katekismeforklaring i 1644. Også her kritiserer han folkelige skikker, blant annet bruk av helgenbilder og valfart til Røldal. Munthe representerte i sitt virke tidens da utbredte lutherske ortodoksi.

Familie og etterslekt

[rediger | rediger kilde]

Han var gift med Ingeborg Sørensdatter Friis, datter av slottsskriver Søren Friis. Datteren Elisabeth Munthe ble gift med Christen Paus, borgermester i Bergen. Ludvig Munthe ble gjennom sin datter Abel (1628–1676) som ble gift med magister Peder Lem (1617-1663), morfar til Ludvig Holberg, som ble oppkalt etter ham.[4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Ludvig Hanssøn Munthe, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger, www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Hanssøn_Munthe[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://nbl.snl.no/Ludvig_Hanss%C3%B8n_Munthe
  5. ^ http://no.wikisource.org/wiki/Side:Daae_-_Ludvig_Holberg.djvu/9

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • C. P. Caspari: “Biskop Ludvig Hanssøn Munthes Katechismusforklaring”, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 81–204
  • H. Munthe: Efterretninger om Familien Munthe i ældre og nyere Tid, 1883
Forgjenger  Luthersk biskop av Bjørgvin
16361649
Etterfølger