Luftfartsterminologi

Luftfartsterminologi er en liste over ord og uttrykk man finner innenfor luftfart.

A

Aerodynamikk – Lære som omhandler hvordan legemer blir påvirket av kreftene i luftstrømninger.
Aerodyner – Luftfartøy som er tyngre enn luft, som for eksempel fly og helikoptre.
Aerostater – Luftfartøy som er lettere enn luft, for eksempel luftskip og ballonger.
Aileron – Engelsk betegnelse for balanseror.
Aksialkompressor – Type kompressor brukt i jetmotorer.
Amfibiefly – Fly som kan operere både fra land og vann.
Angrepsvinkel – Vinkelen mellom lengdeaksen til et vingeprofil og bevegelsesretningen.
Arealregelen – Regel som krever tilnærmet konstant tverrsnitt av arealet langs flyets lengdeakse for å overvinne transsonisk luftmotstand.
Aspektforhold – Vingespenn delt på gjennomsnittlig vingekorde. Se Sideforhold.
Autogyro – Luftfartøy som bruker en frittroterende rotor for løft.
Avionikk – Samlebetegnelse for elektronisk utstyr brukt av luftfartøyer.

Bakkeeffekt – aerodynamisk effekt merkbar på fly og helikoptre i høyder lavere enn ett vingespenn over bakken.
Balanseror – Bevegelige kontrollflater for kontroll av fly rundt lengdeaksen.
Biplan – Fly med to vingepar, vanligvis over hverandre.
Bremseklaff – Annen betegnelse for spoiler
Brannfly – Fly som har i oppgave å slukke branner, hovedsakelig skogbranner.
Bremseskjerm – Utløsbar fallskjerm plassert i halen for å korte ned lengden på landingen.
Buklanding – Nødlandingsprosedyre der et fly lander med et eller flere landingshjul helt eller delvis inntrukket.

Canardvinge – Fast eller bevegelig liten vinge plassert foran flyets tyngdepunkt.
Cowling – Motordeksler

Deltavinge – Triangelformet vingetype
Dope – Impregneringsmiddel brukt for å stramme og stive duk.
Dopet duk – Impregnert duk brukt til å kle skrog, vinger, stabilisatorer og kontrollflater.

Elevon – Rorflate som kombinerer høyderor og balanseror (elevator/aileron), spesielt på deltavingede fly.
Etterbrenner – Innretning som tilfører drivstoff direkte til utblåsningsrøret på en jetmotor for ekstra skyvekraft.

Flaps – Bevegelige klaffer bak på vingene nærmest flykroppen som gir bedre løft ved lav hastighet og økt motstand for landing.
Flybåt – Sjøfly hvor selve skroget flyter på vannet.
Flyfrakt – Også kalt cargo. Flyselskaper som hovedsakelig flytter frakt istedenfor passasjerer kalles cargoselskaper.

Halehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger foran flyets tyngdepunkt og et siste hjul i halen.
Hangar – En stor bygning hvor man lagrer fly.
Horisontalstabilisator – Fast eller bevegelig flate som gir flyet stabilitet langs horisontalaksen.
Hypersonisk – Hastighet 5 ganger eller høyere lydens hastighet.
Høyderor – Ror som beveger flyet om horisontalaksen.

Innflygning – Siste fase av en flytur før landing.
Internasjonal lufthavn – Flyplass som opererer internasjonale destinasjoner.

Jetmotor – En form for reaksjonsmotor med en sylinder der luft og brennstoff blandes og forbrennes slik at eksosgassen utvider seg kraftig, for å bli skjøvet ut i bakre ende. Inntaket for ny luft sitter slik at den blir drevet inn til forbrenningskammeret foran på motoren. [1]

kN – Kilonewton. Måleenhet for reaksjonskraft.
Kontrollflater – Bevegelige flater for kontroll av flyets bevegelse, vanligvis balanseror, høyderor og sideror.

Landing – Siste del av en flytur, der et luftfartøy avslutter flygingen og returnerer til bakken (NB! Denne artikkelen må skrives da det foreløpig kun er en omdirigeringsside). [2]
Landingsrunde – Innflygingsmønster for småfly og for seilfly.
Luftambulanse – Fly eller helikopter utstyrt og bemannet for utrykning ved skade eller sykdom.
Luftbremse – Flate som på fly kan skyves ut i luftstrømmen for å bremse hastigheten.
Luftdyktig – Betegnelse for luftfartøyer som er i forskriftmessig stand for flygning.
Lufthavn – også kalt flyplass. Sted hvor fly letter og lander.
Luftled – Luftkorridor for lufttrafikk.
Luftmotstand – Kraft som virker mot en gjenstand som beveger seg i luft. [3]
Luftskip – Motorisert og styrbart luftfartøy som er lettere enn luft. [4]

Marsjfart – Den hastigheten et luftfartøy eller annet fremkomstmiddel kan holde over lange avstander – vanligvis den hastighet som er mest økonomisk. [5]
Monoplan – Fly med ett vingepar.

Nesehjulsfly – Fly med hovedunderstell festet til skrog eller vinger bak flyets tyngdepunkt og et siste hjul i nesen.
Nødlanding – En form for landing der et luftfartøy må avbryte flyturen vanligvis på grunn av en feilfunksjon i luftfartøyet.

Pilvinge – Pilformet vingetype, med både vingeforkant og bakkant bakoverstrøket.
Pitch – Bevegelse om horisontalaksen.
Pitotrør – Et rør med åpning mot fartsretningen som er koblet sammen med trykkmåleren som viser indikert lufthastighet (hastighet i forhold til luftstrømmen).
Propell – en fremdriftsanordning hvor blader eller vinger festet til et nav omsetter en roterende maskins ytelse til fremdrift i en væske eller gass. [6]

QFE – Høydemålerinnstilling som viser høyde 0 på måleren på aktuell plass.
QNH – Høydemålerinnstilling som viser korrekt høyde på måleren på aktuell plass.

Radom – Deksel som dekker radarantenne.
Rakettmotor – En form for reaksjonsmotor på linje med jetmotor. [7]
Reaksjonsmotor – En motor som bygger på reaksjonsprinsippet. [8]
Rekkemotor – Motor med sylindrene arrangert i stående eller hengende rekker, eller i V-form.
Roll – Bevegelse om lengdeaksen

Sideforhold – Vingespenn dividert med gjennomsnittlig vingekorde.
Sideror – Ror som beveger flyet om vertikalaksen. [9]
Slats – Bevegelige kontrollflater i vingeforkanten som gir bedre løft.
Spoiler – Klaff på oversiden av vingen som bremser hastighet samtidig med å øke synkraten. [10]
Stall – Opphør av løft ved for stor angrepsvinkel eller for lav hastighet.
Stillingsindikator – Instrument som viser flyets stilling i forhold til en kunstig horisont.
Stjernemotor – Motor med sylindrene arrangert i en ring omkring veivakselen, som igjen gjerne driver en propell.
STOL– Short take-off and landing. Fly som trenger kort bane for start og landi
Subsonisk – Hastigheter under lydens hastighet.
Supersonisk – Overlydshastighet.

Takeoff – Den første fasen av en flytur, der flyet tar av fra bakken. [11]
Transsonisk – Hastigheter i overgangen mellom subsonisk og supersonisk.
Trimror – Lite ror montert på kontrollflatene for fininnstilling.
Triplan – Fly med tre vingeplan
Trykk-kabin – Kabin som øker innvendig trykk og sørger for akseptabelt trykk og oksygennivå for passasjerer og besetning uansett høyde. [12]
Turbojet – En form for jetmotor. [13]
Turboprop – Et form for flymotor, der propeller drives av en gassturbin. [14]

Vertikalstabilisator – Fast flate som stabiliserer flyet langs vertikalaksen.
Vingebelastning – Vekt delt på vingeareal.
Vingebjelke – Bærende element i vingestrukturen.
Vingekorde – Vingeprofilens lengdeakse.
Vingeprofil – Tverrsnittform av flyvinge.
Vingespenn – Avstand fra vingetipp til vingetipp. [15]
Vingevirvel – Turbulens som skapes ved vingetippene på fly.
VTOL – Vertikal start og landing (Vertical Take-off and Landing)