Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Lukas (gresk: Εὐαγγέλιον κατὰ Λουκᾶν – Euangélion katà Loukân), også kalt Lukasevangeliet og forkortet Luk, er i den kanoniske rekkefølge den tredje boken i Det nye testamente i Bibelen. Det anses av kristne å være skrevet av evangelisten Lukas, en lege som også kan ha forfattet Apostlenes gjerninger og blant annet var medarbeider og reiseledsager med Paulus, en av oldkirkens apostler. Lukasevangeliet er det lengste av de fire evangeliene i Bibelen, og sammen med Matteusevangeliet og Markusevangeliet regnes det til de såkalte synoptiske evangelier.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Lukasevangeliet er ett av de to evangeliene som forteller om Jesu barndom, Matteusevangeliet er det andre. Lukasevangeliet ender med Jesu lidelse, død og oppstandelse slik som Matteus- og Markusevangeliet også slutter. Forfatteren kan ha kjent til Matteusevangeliet, siden begge disse evangeliene har mye likt innhold. I tillegg er det vanlig hypotese at forfatteren har bygget på en annen, tapt kilde som også Matteus-forfatteren har brukt: Q-kilden.
Lukasevangeliet er skrevet på godt gresk, noe som gir grunn til å tro at forfatteren har vært greker. Han er omhyggelig med sine kilder og gjengir deres utsagn i detaljer. Evangeliet er rikt på særstoff, og han gjengir lignelsene om tilgivelse og barmhjertighet, lignelsen om den bortkomne sønnen[1] og om den barmhjertige samaritan.[2]
Lukasevangeliet er i likhet med Apostlenes gjerninger rettet til en Teofilus, trolig en gresktalende hedningekristen som har vært sponsor for Lukas. Dette er det mest «greske» av evangeliene. Lukas utelater typisk jødisk stoff og skriver «lærer» i stedet for «rabbi» og «syndere» i stedet for «hedninger» for å gjøre det mer lesbart og tilgjengelig for ikke-jøder.[3] Prologen er holdt i datidens gresk-romerske litterære stil. Lukas forklarer jødiske skikker og steder, noe han ikke hadde trengt overfor jødiske lesere. Følgelig beskrives Kapernaum som «en by i Galilea» (4,31), og «de usyrede brøds høytid» som «påskehøytiden».[4]
Innhold
[rediger | rediger kilde]Lukasevangeliet begynner og slutter i Jerusalems tempel, og mye av Jesu virke foregår på hans vei dit («reisefortellingen»). Lukas fastholder israelittenes frelseshistoriske utvelgelse, selv om nye folkegrupper inkluderes når Gud gjennom Jesus oppfyller sine løfter og fornyer sitt folk. Lukasevangeliet har blitt kalt «de fattiges evangelium». Det skal sette mot i de fattige og utstøtte, og refser de rike. De rike formanes til å dele sin rikdom slik at alle kan få det de trenger. Kvinner får også uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av innholdet er dublert i manns- og kvinne-eksempler. Det er mindre apokalyptisk innhold enn hos Markus og Matteus. Israelittene blir i stedet forberedt på hvordan de må innrette seg på et lengre livsløp i verden.
Lukas bruker uttrykket «velbehags mennesker» i englenes sang på markene ved Betlehem,[5] men menes det «bra mennesker» eller «mennesker som vekker velbehag»? I de eldste bevarte manuskriptene av Lukasevangeliet nevnes ikke Gud i Luk 2:14. Da Dødehavsrullene ble funnet, fikk man tilgang til de hebraiske uttrykkene vi kjenner i Lukas' greske versjon. Qumrans hebraiske takkesalmer belegger uttrykket «sønner av Guds velbehag» om sitt eget fellesskap. Dette tyder på at Luk 2:14 skal leses som «mennesker som vekker Guds velbehag».[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lukas 15:11-32 Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. [---] (på norsk). Norsk Bibel 88/07 (NB).
- ^ Sisters of Notre Dame of Chardon (1985). «October 18: St. Luke». Saints and Feast Days (på engelsk). Ohio: Loyola Press. s. 32. ISBN 978-0-8294-0505-7.
- ^ Lars Olav Gjøra. «Lukas». bibelnerden.no. Besøkt 18. september 2024. «Lukasevangeliet er skrevet til Teofilus (1:3). Han vet vi egentlig ingenting om, men han kan ha vært sponsoren i skrivningen av evangeliet, samtidig som han også var interessert i evangeliets pålitelighet (1:4). Trolig var han en hedningekristen, og Lukas har også andre hedningekristne i tankene når han skriver. Dette gjør Lukasevangeliet til det mest "greske" evangeliet. Han utelater typisk jødisk stoff og bruker 'lærer' i stedet for 'rabbi' og 'syndere' i stedet for 'hedninger' for å gjøre det mer forståelig utenfor jødiske områder. Lukas er også kjent for sine detaljer, og mange av dem har blitt bekreftet av arkeologiske oppdagelser og gitt Lukas troverdighet som en historisk kilde.»
- ^ «Fordypning: Lukas Evangeliet». Bibelsiden. Besøkt 18. september 2024.
- ^ Lukas 2:13-14 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. (på norsk). Norsk Bibel 88/07 (NB).
- ^ Dødehavsrullene og menigheten bak dem (Arkivkopi) hos Wayback Machine (arkivert 25. oktober 2021). Torleif Elgvin: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helge Fauskanger Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Gospel of Luke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gospel of Luke – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bibelen – Bøkene i Det nye testamentet | ||
|---|---|---|
 | Evangeliene | |
| Paulus’ brev | ||
| Andre brev | ||