Lukasevangeliet

Lukas ser på seg selv som historiker. Lukasevangeliet er det eneste av evangeliene som har et forord; dette finnes også hos andre historikere i antikken, som Thukydid og Josefus. I forordet fremhever Lukas at han bygger på kilder som går tilbake til øyenvitner til Jesu liv. Han er også nøye med å oppgi tidspunkt for viktige hendelser, som når Jesus blir født, og når døperen Johannes trer fram offentlig. I kapittel 3,23–38 innleder han Jesu virksomhet med slektstavlen hans. Til forskjell fra Matteus, som bare fører Jesu slektstavle tilbake til Abraham, Israels stamfar (Matteus kapittel 1,1–17), fører Lukas den helt tilbake til Adam, det første mennesket. Med dette vil Lukas vise at Jesus angår menneskeheten generelt, det vil si ikke bare det jødiske folket, men også grekere og andre.

I Lukasevangeliet har Jesu første offentlige opptreden i synagogen i hjembyen Nasaret spesiell betydning, beskrevet i kapittel 4,16–30. Der markerer Lukas hovedtemaene i evangeliet. Når Jesus i talen sin sier at Gud har gitt ham i oppdrag «å forkynne et godt budskap for fattige» og «å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren», så har det nærmest form av en programtale. Lukas legger med dette vekt på Jesus som et forbilde og en profet, men også som en frigjører og frelser.

Jesus er ifølge Lukasevangeliet oppfyllelsen av Guds løfter til Israel i Det gamle testamentet. Dette er sentralt i fortellingene om Jesu fødsel, barndom og fremtreden, men også i resten av evangeliet og i Apostlenes gjerninger. Med tobindsverket sitt ser Lukas ut til å ha som mål å skrive en fortsettelse av Det gamle testamentet og dets fortelling om Guds frigjøring av Israel og av menneskeheten, om «Guds frelseshistorie». I evangeliet sitt beskriver Lukas hvordan denne frigjøringen først blir synlig i Jesu liv, død og oppstandelse, og så i Apostlenes gjerninger hvordan dette fortsetter i kirkens vekst og utbredelsen av det kristne budskapet til alle folkeslag.

Mens apostelen Paulus, Markusevangeliet og Matteusevangeliet forventet at Jesus skulle komme igjen i nær fremtid, er dette dempet ned hos Lukas. Skildringen hans av «de siste tider» i kapittel 21 er atskillig kortere enn for eksempel i Matteus’ kapittel 24–25.

Lukas berører ofte temaet rikdom/fattigdom og understreker de rikes ansvar for å bruke sin eiendom til andres beste. Evangeliet framhever Jesu omsorg for fattige, svake og utstøtte enda sterkere enn de andre evangeliene. Lukasevangeliet betoner også at Jesus oppsøkte dem som ble tilsidesatt. Et kjent eksempel er liknelsen om den barmhjertige samaritan. Selv om samaritanene ble foraktet av jødene, lot Jesus en samaritan være det gode eksempelet som tok seg av mannen som var blitt angrepet av røvere. Også kvinner har svært sentrale roller i evangeliet, for eksempel Jesu mor Maria, søstrene Marta og Maria, og kvinnene som først oppdaget at Jesu grav var tom.

Bønn er et sentralt tema i Lukasevangeliet. Det kommer fram blant annet i lovsangene i kapittel 1–2 og i opplæringen Jesus gir i Fadervår i kapittel 11,1–13. Den hellige ånd er også viktig gjennom hele evangeliet. Lukas legger en god del vekt på menneskelige følelser, også hos disiplene og Jesus, særlig uroen og angsten hans i Getsemane-hagen før han ble tatt til fange.

Lukasevangeliet fikk tidlig stor utbredelse. Markion, en markant, men omstridt kirkeleder på slutten av 100-tallet, ville bare bruke Lukasevangeliet og avviste alle andre evangelier. Han mente at Lukas hadde det riktige kristne gudsbildet fordi det ikke var preget av det han oppfattet som Det gamle testamentets negative forståelse av Gud. Markion bidro dermed til å sette i gang diskusjonene i den tidlige kirken om hvilke skrifter som skulle gjelde for kanonisk kristne.

Deler av den andre artikkelen i Den apostoliske trosbekjennelsen («født av jomfru Maria») bygger på fortellingen om Jesu fødsel i Lukasevangeliet. Lukas’ beretning om Maria har hatt stor betydning for tenkningen om Maria i de ulike kirkesamfunnene og for diskusjonene og læren om jomfrufødselen.

Fordi Lukasevangeliet legger stor vekt på rikes ansvar for fattige, har det spilt en sentral rolle for kristen diakoni, det vil si for kristent engasjement innen helse og hjelp til nødlidende. Lukasevangeliet har inspirert til opprettelse av klosterordener med spesielt ansvar for fattige, slik som fransiskanerne (Frans av Assisi) og Missionaries of Charity (Mor Teresa), og også av en rekke diakonale sykehus og organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Kirkens Bymisjon.

Lukasevangeliet har ikke bare spilt en rolle i kirkene, men også vært viktig for tenkning og praksis om rettferdighet og fordeling i samfunnet generelt, både på et politisk og et individuelt plan. Et eksempel er utviklingen av frigjøringsteologien fra slutten av 1960-tallet, særlig i Latin-Amerika og Sør-Afrika, som bidro til å etablere folkelige og kirkelige bevegelser med et sterkt sosialt engasjement.

Også i Norge har Lukasevangeliet spilt en rolle som inspirasjon for sosialetisk og kristensosialistisk virksomhet i kirke og samfunn, for eksempel gjennom organisasjonen Kristne Arbeidere.

Lukasevangeliet har vært til inspirasjon i litteraturen til alle tider. Allerede på slutten av 100-tallet diktet de apokryfe barndomsevangeliene Jakobs protevangelium og Thomas’ barndomsevangelium videre på historiene om Marias og Jesu barndom. I vår tid har forfatteren Karen Blixen (1885–1962) bygd novellen Babettes gjestebud på liknelsen om Det store gjestebudet i Lukas kapittel 14. Novellen ble filmatisert i 1987.

Mange fortellinger i Lukasevangeliet har gitt motiver til billedkunsten. Svært berømte er Rembrandts Den fortapte sønns hjemkomst (Lukas kapittel 15) og Caravaggios Måltidet i Emmaus (Lukas kapittel 24) fra 1600-tallet. Caravaggio setter denne fortellingen inn i sin egen tid.

Lukasevangeliet har også hatt stor betydning i musikkens verden. Marias, Sakarjas og Simeons lovsanger i Lukas kapittel 1–2 er ofte blitt tonesatt og fremføres også i dag i musikkverk og som deler av kirkelige ritualer, som for eksempel tidebønner og liturgiske ledd.

Flere av de mest kjente julesangene bygger på Lukas’ fortelling om Jesu fødsel, for eksempel Hans Adolph Brorsons Mitt hjerte alltid vanker fra 1732. David Bowie henspiller blant annet på liknelsene om Den bortkomne sønnen og Den rike mannen og Lasarus i sangen og musikkvideoen Lazarus fra 2016. Lukas var det mest populære navnet på gutter født i 2018 i Norge.

• Juleevangeliet (2,1–20, Jesu fødsel)
• Jesus som tolvåring i templet i Jerusalem (2,41–52)
• Den barmhjertige samaritan (10,25–37, liknelse)
• Jesus på besøk hos Marta og Maria (10,38–42)
• Den bortkomne sønnen (15,11–32, liknelse)
• Den rike mann og Lasarus (16,19–31, liknelse)
• Sakkeus som klatret i morbærtreet (19,1–10)
• Emmaus-fortellingen (24,13–35)