musikk

Musikk finnes i forskjellige former, stilarter eller sjangere, som folkemusikk, klassisk musikk, populærmusikk, jazz og verdensmusikk.

Innenfor hver av disse finnes en rekke former eller stilarter som alle har sitt musikalske særpreg. I klassisk musikk bruker man for eksempel betegnelser som barokkmusikk, wienerklassisk, romantisk eller modernistisk musikk. Jazzen inndeles på tilsvarende måte i epoker, for eksempel dixieland, bebop og modal jazz. Innenfor populærmusikken finnes også et utall musikalske former, sjangere, subkulturer eller stiler, som for eksempel blues, heavy metal, rock’n’roll, pop, pønk, black metal, New Romantics, elektronika og EDM.

Hvordan og hvorfor musikk har oppstått, eller hvilken funksjon den har hatt for menneskene fra tidlig av, finnes det bare spekulasjoner om. Det finnes arkeologiske funn av benfløyter som er 40 000 år gamle.

Etymologisk er ordet «musikk» avledet av greske musike (tekhne) som betyr musenes kunst Musikkbegrepet sies å stamme fra fransk musique på 1100-tallet.

I antikken tenkte man seg at musikk kunne forstås som en avspeiling av tallforhold. Pythagoras (rundt 570-500) hevdet at det lå en indre orden til grunn for musikken som kom til uttrykk i musikkens tallnatur. En slik orden kan demonstreres når vi deler en streng i to og dermed frambringer en tone som klinger en oktav høyere.

Middelalderens tenkere bygget videre på pythagoreisk filosofi, og Boëtius (480-526) innførte uttrykkene musica mundana, musica humana og musica instrumentalis. Den laveste formen for musikk, musica instrumentalis, kunne realiseres ved hjelp av stemme eller instrument. Musica humana handlet om en indre menneskelig harmoni, en slags form for musikalsk samstemmighet mellom kropp og sjel. Musica mundana – eller «sfærenes musikk» – uttrykker en harmoni som er fundamentet for hele vårt univers.

Opp gjennom historien har det vært skiftende oppfatninger av hva som er musikkens essens, mening eller funksjon. Studiet av musikkhistorien og musikkestetikken forteller oss hvordan musikk har blitt oppfattet forskjellig og hatt ulike funksjoner i oppdragelse, politikk og samfunnsliv. Vi finner derfor ulike musikksyn i renessansen, barokken og romantikken.

På 1900-tallet mente den amerikanske komponisten John Cage at alle lyder i omgivelsene kunne oppfattes som et mulig råmateriale for å lage musikk. En annen amerikansk komponist, Edgard Varèse, definerte musikk som «organisert lyd».

Innenfor faget musikkvitenskap arbeider forskere med bakgrunn i for eksempel psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi med å kartlegge og forstå hvordan musikk brukes og oppleves. Ut fra forskjellig faglig bakgrunn finnes det forskjellige oppfatninger av hva musikk er. Eksempler på slike oppfatninger kan være at man omtaler musikk som «kommunikasjon», som en «vare», som et «verk», eller som «kroppsbaserte gester». Musikkpedagoger og musikkterapeuter har i den senere tid begynte å bruke musikk som et verb i stedet for et substantiv, altså som noe vi gjør. På engelsk omtales dette som «musicking» eller «musicing», noe som i norsk oversettelse har blitt til å «musikkere».

• musikkfilosofi
• musikkhistorie
• musikkvitenskap

• Finn Benestad 1976. Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: H. Aschehoug & Co.
• Ragnhild Brøvig-Hanssen og Anne Danielsen 2016. Digital Signatures. The Impact on Popular Music Sound. London: The MIT Press.
• Even Ruud 2016. Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
• Ove Kr. Sundberg 2000-2007. Musikktenkingens historie I-III. Oslo: Solum forlag