orkester – Store norske leksikon

Symfoniorkesteret består av fire hovedgrupper: Strykere, treblåsere, messingblåsere og slagverk. I en vanlig oppstilling sitter strykerne alltid forrest på podiet. Treblåserne sitter i midten bak strykerne, og bakenfor dem igjen messingblåsere og slagverk.

London Philharmonic Orchestra

Av Richard Cannon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et janitsjarorkester er sammensatt av blåse- og slagverksinstrumenter, men i motsetning til brassband har de ikke noen standardisert besetning. Bildet viser Kampen Janitsjarorkester i forbindelse med orkesterets 75-årsjubileum i 2004.

Kampen Janitsjarorkester

Av Morten Holm /Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Orkester betegner et større ensemble av instrumentalmusikere, for eksempel symfoniorkester, filharmonisk orkester, kammerorkester, strykeorkester, blåseorkester, militærorkester eller janitsjarorkester.

Faktaboks

Uttale: orkˈester
Etymologi: av gresk, egentlig ‘danseplass’

Ordet orkester kommer fra det greske orkhestra, som i det antikke greske teateret var sceneplassen nærmest tilskuerne hvor koret beveget seg. Da forsøkene på å gjenreise den gamle greske tragedie på slutten av 1500-tallet førte til en ny kunstform, operaen, gikk navnet over på den plassen musikkeksekutørene inntok, og til slutt på selve musikernes ensemble.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Ensembletyper

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt