påskeegg – Store norske leksikon

Maling av eggeskall er en vanlig hobbyaktivitet rundt påske.

Maling av påskeegg

Av Berit Roald/NTB scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Et barn som leter etter påskeegg

Bobjgalindo.

Lisens:

Et ukrainsk påskeegg med hilsenen: «Kristus er oppstanden»

Cathryn Sprynczynatyk.

Lisens:

CC BY 2.0 — Et ukrainsk påskeegg med hilsenen: «Kristus er oppstanden»

Cathryn Sprynczynatyk.

Lisens:

Påskeegg på et postkort fra cirka 1922.

Postkort

Av Ukjent/Nasjonalbiblioteket.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Påskeegg er egg som brukes til pynt eller mat i påsken. Det kan være malte eggeskall som brukes til pynt, godterier formet som egg eller egg av papp eller plastikk som brukes som emballasje til søtsaker. Kokte egg som spises påskemorgen, med eller uten dekorerte skall, kalles også påskeegg.

I Norge er det vanlig at barn får påskeegg fylt med smågodt til påske. Mange gjør det til en gjemmelek der de voksne gjemmer påskeeggene og barna må lete etter dem. Det blir gjerne fortalt at det er påskeharen som har lagt ut eggene.

Bakgrunn

Forestillingen om påskeharen som legger ut egg som barna skal prøve å finne, er først dokumentert i Tyskland på 1600-tallet. Skikken spredte seg raskt i andre halvpart av 1800-tallet, da produsenter av leketøy og søtsaker så de kommersielle mulighetene i å lage og omsette påskeharer og påskeegg.

Egg har imidlertid en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av påske. Tidlig i middelalderen ble egget brukt som et bilde på Jesu oppstandelse og anvendt i påskeforkynnelsen. På bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen. I høymiddelalderen innførte kirken en bønn om at Gud skulle velsigne egg (benedictio ovorum). Fortsatt har noen katolikker egg og andre matvarer med til kirken påskesøndag for å få maten velsignet. I Nikosia på Kypros holder erkebiskopen en mottagelse etter messen påskesøndag hvor han velsigner rødmalte egg som deles ut til de tilstedeværende. Han holder et egg i hånden, som gjestene slår sine egg mot (se nedenfor om kamping i Norge). Eggene er et symbol på Jesu blod. Det å male påskeegg er en svært gammel kristen tradisjon som i Tyskland kan føres tilbake til 1200-tallet.

Påskeegg i Norge

I mange norske hjem er egg en vanlig rett på frokostbordet påskemorgen. Mye tyder på at denne skikken de fleste steder ikke går lenger tilbake i tid enn til cirka 1900. Det kan henge sammen med at hønsehold ikke var så vanlig i eldre tider.

Å male påskeegg

Å fargelegge eller dekorere påskeegg er en utbredt påsketradisjon i Norge. Man blåser ut innholdet i egget, og dekorere eggeskallet med vannfarger eller tusj. Skikken kom trolig til Norge med innflyttere omkring 1800. I Sverige blir påskeegg med farger omtalt for første gang i 1775.

Tidligere var det vanlig å dekorere hardkokte egg, og man brukte andre metoder for å farge eggene. Ville man ha brune egg, kunne man koke dem i kaffe. Ville man ha gule egg, kunne man koke dem sammen med høy eller løk.

Kamping

I mange land har det blitt arrangert leker eller konkurranser der påskeegg har vært det sentrale elementet. Det kunne være kappspising, eggerulling eller såkalt kamping. Kamping ville si at to personer støtte hvert sitt rå egg mot hverandre. Den som fikk en bunk eller stekk i sitt egg, var taper og måtte gi fra seg et egg til motparten. I Norge ble det drevet kamping i byene i Telemark og på Lista. Spesielt i Skien var dette en populær sport, som kunne samle hundrevis av gutter i tiden før påske. Kampingen dabbet av omkring 1900, og var helt borte omkring 1910. Denne skikken må utvilsomt ha blitt innført til denne regionen fra utlandet.

Andre skikker

I Vest-Agder og Rogaland pleide ungdommer å gi hverandre påskeegg i gave. På 1800-tallet ble det også praktisert en påskeskikk på Sør-Vestlandet som gir assosiasjoner til en fruktbarhetskultus. Da jentene gikk til kirken, tok de med seg et kokt egg som de plasserte mellom brystene og bar der hele dagen. Egget ga hun siden til den gutten hun likte best.

I Sør-Rogaland er en populær skikk å koke påskeegg over bål ute i naturen. Eggene blir kokt sammen med bladskudd, tyttebærlyng, mose og barnåler for å få gul farge. Noen tar med rødløkskall eller rødbeter, mens andre betrakter det som juks. Eggene blir spist varme fra skallet, ofte sammen med pølser som stekes på samme bål.

Påskeegget som kunst

Det keiserlige kroningsegg, et av de mest berømte og ikoniske av alle Fabergé-eggene

Miguel Hermoso Cuesta .

Lisens:

I mange land har man utviklet dekorasjonen av påskeegg til en egen kunstart. De mest berømte påskeeggene er likevel de juvelbesatte påskeeggene som ble laget hos juvelérfirmaet Fabergé for de russiske tsarene Aleksander 3 og Nikolaj 2 mellom 1885 og 1917. Av disse er 57 bevart. Eggene ble gitt som påskegaver til tsarenes koner og mødre.

«Easter Eggs» i medier

Easter Egg (påskeegg) kalles også hemmelige beskjeder, morsomheter, bilder eller lignende, som er skjult i et dataspill, program, film, serie eller andre medier. Det kan være skapernes ønske om å bli kreditert for sitt arbeid eller en humoristisk beskjed. Leting etter slike påskeegg i en programvare har blitt sammenlignet med å lete etter fysiske påskeegg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Hodne, Ørnulf (1988). Påske. Tradisjoner omkring en høytid. Oslo: Grøndahl.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkelige skikker og tradisjoner

Herleik Baklid

Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge