Tidal

Tidal het opprinnelig WiMP (Wireless Music Player), og ble lansert i Norge i 2010 som et samarbeid mellom teknologiselskapet Aspiro og platebutikkjeden Platekompaniet.

I januar 2015 ble WiMP kjøpt opp fra sine daværende eiere Schipstedt og Aspiro av selskapet S. Carter Enterprises, eid av hiphop-artisten Jay Z. Tjenesten skiftet til sitt nåværende navn og ble lansert bredt med en rekke internasjonale artister som også er medeiere i tjenesten, i front, blant andre Alicia Keys, Win Butler og Regine Chassagne fra Arcade Fire, Beyoncé, Calvin Harris, Chris Martin, Daft Punk, Jack White, Kanye West, Madonna, Nicki Minaj og Rihanna.

Tidal har kontorer blant annet i Oslo og i New York, men eies fra skatteparadiset Caymanøyene.

Tidal har omtrent 60 millioner sanger og 250 000 videoer i sin katalog. Eksklusivt innhold er en betydelig markedsfaktor for Tidal, som styrkes av at tjenesten er eid av artister. Tidal har lagt stor vekt på å presentere eksklusive lanseringer og musikkvideoer, samt å tilby eksklusiv strømming av livekonserter.

Tidal var tidlig ute med å tilby redaksjonelt innhold, for eksempel spillelister kuratert av anerkjente musikkeksperter. Disse har blitt omtalt som mer attraktive for musikkinteresserte brukere, enn de automatiserte, algoritmestyrte spillelistene som Spotify først ble kjent for. Idag bruker de fleste store strømmetjenestene en kombinasjon av både menneskelige og automatiserte anbefalingssystemer, delvis etter modell av Tidal.

Tidal er blitt kjent for sin vedvarende satsing på bedre lydkvalitet enn konkurrerende strømmetjenester. Den ukomprimerte såkalt «lossless» lydkvaliteten, tilsvarende CD-kvalitet, er brukt som argument for at tjenesten tar musikk på alvor og er den best tilpassede strømmetjenesten for dedikerte musikkfans. Tidal var dessuten tidlig ute med å tilby tjenesteintegrering i HiFi-utstyr som Bluesound, Linn, NAD og lignende. For å kunne lytte med den beste kvaliteten må utstyret som benyttes støtte MQA – Master Quality Audio.

Tidal har ingen gratisversjon, og hevder selv at dette er til fordel for både artister og publikum: Abonnementsavgiften skal ifølge selskapet gi bedre økonomisk gevinst til artistene, og være med på å styrke relasjonen mellom artister og fans. Dette synes å være et idealistisk mål og samtidig en viktig del av Tidals markedsføring.

Den redaksjonelle profilen i Tidal har også vært viktig for å skape forankring i de lokale musikkmarkedene. I Norge ble dette gjort ved tydelig fronting av norsk musikk i aktuelle spillelister, og ved å tilby magasinartikler og intervjuer med norske artister og band. Da tjenesten fortsatt var WiMP, gjorde de seg også nasjonalt gjeldende ved å samarbeide med store norske festivaler.

De siste årene har Tidal fått kritikk for å ikke klare å følge opp sitt eget artistfokus og målsettingen om å bidra til en mer bærekraftig musikkindustri. Dette begrunnes med at Tidal fremstår stadig mindre transparent i sitt arbeid og i sin dialog med musikkbransjen, og med at det har vært flere tilfeller av forsinkede og for små utbetalinger til artistene som har musikk i tjenesten.

Våren 2018 fikk Tidal mye oppmerksomhet da Dagens Næringsliv skrev at tjenesten hadde manipulert lyttertall på en måte som slo ut til fordel for medeierne Beyoncé og Kanye West. Tidal benektet manipulasjonen og truet med søksmål. De hevdet blant annet at analysen som var utført av NTNU for DN var basert på gale tall, og at Tidal var utsatt for datainnbrudd. I forbindelse med skandalen trakk flere artister musikken sin fra Tidal og tjenesten ble politianmeldt av organisasjonene FONO, TONO, GramArt og Creo. I januar 2019 bekreftet Økokrim at de etterforsker databedrageri i Tidal.

• strømmetjenester
• Spotify

• Universitetet i Oslo: Sky & Scene, hovedfunn
• Tidal: What is Tidal
• https://www.mqa.co.uk/