Mahāyāna

Mahāyāna (sanskrit) er én av tre hovedretninger i buddhismen ved siden av Theravāda og Vajrâyâna.

Utvikling

Mahâyâna betyr den store vogna og har som mål å gi så mange mennesker som mulig tilgang til opplysning (Nirvana). Denne retningen oppstod i India omkring det 1. århundre fvt., en tid etter Buddhas inntreden til nirvana. Mahâyâna-tilhengerne mener at Buddha underviste i Mahâyâna også. Årsaken var utilfredsheten med læren og praksisen i de opprinnelige retningene, som var baserte på munkesamfunn og arhat-idealer (en arhat har overvunnet ego-forestillingen). Mahâyâna-troende kalte denne retningen Hînayâna (lite kjøretøy). Mens en arhat søker befrielsen bare ved egen erkjennelse og anstrengelse, kan den Mahâyâna-troendene få hjelp fra bodhisattvaer. En bodhisattva er en som har oppnådd høy grad av oppvåkning, og som bruker denne innsikten til å fortsette å hjelpe alle levende vesener ut av samsara. Mahayana-bevegelsen kan ha blitt påvirket av gnostisismen og nyplatonismen, som oppstod omkring samme tid. En forbindelse kan ha vært Silkeveien. Silkeveien førte gjennom mange land, som bekjenner seg til islam i dag, men har vært gresk og/eller buddhistisk preget i det første århundre.

Mahāyāna

Mahāyāna («Den store vogna») legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Målet er å bli en buddha og bli i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. Mahāyāna blir i dag praktisert i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna er forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.

Mahāyāna-skrifter

Mahāyāna-buddhismens hellige tekster er svært omfattende, og det finnes ingen standardisert kanon (fastlagt utvalg hellige tekster) som er dekkende for alle retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Ulike tekstsamlinger i Tibet, Kina, Korea og Japan overlapper hverandre, uten å være «komplette». En komplett oversikt må derfor være inkluderende, med kryssreferanser til ulike tekst-samlinger.

Mahāyāna oppstod i India, og mange mahāyāna-tekster er bevart på sanskrit i form av manuskripter fra Nepal. Manuskriptene fra Nepal er avskrifter av tekster fra Sør-India, og deres arkaiske språk har gjort det mulig for språkforskere å datere dem til det 1. århundre e.Kr.

Tekstene ble etterhvert oversatt til kinesisk og tibetansk. Grunnet ødeleggelsen av indiske universiteter i det 9. århundre er majoriteten av tekstene bare bevart i kinesiske og tibetanske oversettelser. Den kinesiske buddhistiske kanon er en fellesbenevnelse på fire tekstsamlinger som overlapper hverandre og omfatter 4 418 forskjellige tekster. Den tibetanske buddhistiske kanon omfatter mer enn 5 262 tekster.

Velkjente mahāyāna-tekster er:

Prajñāpāramitā-tekstene, herunder:
- Diamantsutraen
- Hjertesutraen
Ratnakūṭasûtraen
Lotus sutraen
Det Rene Lands sutraer
Blomsterkrans sutraen (Avataṃsaka sutraen)

Utbredelse

Mahâyâna-skolene spredde seg fra India til Tibet, Ladakh, Nepal, Sikkim, Bhutan, Kina, Japan, og Korea, delvis til Vietnam, Mongolia, Burjatia og til det eneste opprinnelige buddhistiske republikk i Europa, Kalmykia.

Mahâyâna-skoler i Japan

Sanron (Sanron shū サンロンシュウ)
Avataṃsaka-skolen (Kegon shū ケゴンシュウ)
Tendai (Tendai shū テンダイシュウ)
Zen (Zenshū ゼンシュウ)
- Rinzai (Rinzai shū リンザイシュウ)
- Sōtō (Sōdō ソウトウ)
Det rene land (Jōdo shū ジョウトシュウ)
Det sanne rene land (Jōdo shinshū ジョウドシンシュウ)
Nichiren-skolen (Nichirenshū ニチレンシュウ og 日蓮宗)
- Nipponzan Myōhōji (日本山妙法寺), grunnlagt 1917
- Sōka Gakkai (創価学会), grunnlagt 1930
- Risshō Kōsei Kai (立正佼成会), grunnlagt i 1938; ble før juni 1960 kalt Dai-Nippon Risshō Kōsei Kai (大日本立正交成会)
Reiyukai

Mahâyâna-skoler i Kina

De ti stadiers skole (Dìlùn Zōng, 地論宗)
Huáyán Zōng eller Avataṃsaka-skolen
Tientai
Det rene land (Jìngtǔ zōng 淨土宗)
Chan

Mahâyâna-skoler i Korea

Avataṃsaka-skolen (Hwaŏm chong 화엄종)
Silla
Son

Vajrâyâna

En videreførende retning av Mahâyâna finnes i Vajrayana, også kjent som tibetansk buddhisme. Vajrâyâna supplerer bodhisattva-veien med esoteriske metoder (tantra). I Tibet utviklet seg forskjellige skoler, av disse finnes i dag:

i Tibet

i Kina og Japan

Vajrâyâna finnes som

Chen-nyen eller Mi-tsung i Kina og
Shingon i Japan

Utbredelse i Norge

I Norge finnes det flere Mahâyâna- og Vajrâyâna-grupper, for eksempel Rinzai Zen Senter (japansk zen), Hridaya-gruppen (kinesisk zen/chan), Dharmagruppa (vietnamesisk zen), Det vietnamesiske buddhistsamfunn, Dharma Sah (koreansk) og tibetansk Buddhisme (Karma Tashi Ling buddhistsamfunn, Karma Kagyu diamantveisbuddhisme) og Nordisk Kadampa meditasjonssenter (Kadampa/ Gelug).

Litteratur

Dalai Lama, «Et åpent hjerte – medfølelse i praksis», Arneberg forlag 2002, ISBN 82-91614-14-8
Dalai Lama, «Det gode hjertet», Arneberg forlag
Dalai Lama, «Veien til et meningsfylt liv», Arneberg forlag
Sogyal Rinpoche, «Den tibetanske boken om livet og døden», Grøndahl Dreyer forlag 1996, ISBN 82-504-2305-4
Williams, Paul, «Mahāyāna Buddhism: The Doctrinal Foundations». Routledge 1989, ISBN 04 1502 537 0

Eksterne lenker