Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Mandolin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mandolin
Flatbunnet mandolin av typen A4, patentert av Orville Gibson i 1898
Klassifiseringstrengeinstrument klimpreinstrument
Hornbostel-Sachs klassifisering321.321-6 (napolitansk) eller 321.322-6 (flat bunn)
(kordofon spilt med plekter)
Spilleregister
(normalstemt mandolin med 14 tverrbånd)
Beslektede instrumenter
mandola, oktavmandola, mandoloncello, mandobass, cister, bouzouki
Mandolin av napolitansk type

Mandolin er et klimpreinstrument av luttfamilien, utviklet i Italia av den større mandolaen tidlig på 1600-tallet.

Mandolinorkestrene var særlig populære rundt 1900, som "Estudiantina" fra Mayenne, Frankrike.

Mandoliner finnes i to svært ulike byggeformer:

  • Klassisk mandolin eller napolitansk mandolin har avrundet bunn uten sarg
  • Flatbunnet mandolin er bygd med sarg, og har som navnet sier en flat bunn

Til forskjell fra fiolinen er mandolinens gripebrett utstyrt med tverrbånd. Mandolinen spilles normalt med plekter. Strengeantallet har variert gjennom tidene, men i dag har de aller fleste mandoliner fire unisone strengekor. Instrumentet er stemt i kvinter lik en fiolin: g d’ a’ e’. Det tilsvarer frekvenser på 196–659,3 Hz[1]. En tidlig form som var i bruk fra rundt 1660 til 1820 kalles milanesisk mandolin. Dette seks-strengede instrumentet, som også kunne spilles med fingrene, ble stemt g h e’ a’ d’’ g’’

Mandolinen er (som fiolinen) det minste og mest populære instrumentet i en hel familie. Storebroren, mandobassen, er på størrelse med en liten kontrabass og stemmes som denne i E1–A1–D2–G2. Mandocelloen er noe mindre. I Norge har bluegrassmusikeren Jeff Wasserman (opprinnelig fra USA) spilt mandocello. Disse instrumentene har ikke fått masseutbredelse. Selv en del av mandolinorkestrene har foretrukket gitar og/eller kontrabass for å supplere mandolinenes høyere toner.
       Mandolinen har vært brukt – og brukes fortsatt – i mange former for musikk, både innen klassisk musikk og en rekke former for populærmusikk.

Kjente utøvere

[rediger | rediger kilde]
Bill og Charlie Monroe (1936). Bill Monroe (1911-96) var en mandolin-virtuos og er kalt bluegrassens far, og Bills eldre bror Charlie dens onkel.
Mandolinen brukes praktisk talt alltid i tradisjonell bluegrass, her i Ricky Skaggs' kyndige hender.

Dave Apollon (1898-1972) regnes blant de store mandolinister. Han spilte mest jazz, hvor dette instrumentet ikke er så vanlig. Han turnerte bl.a. med Duke Ellington og Django Reinhardt.

Oldtime og bluegrass

[rediger | rediger kilde]

Mandolin var vanlig i oldtimemusikk, kanskje særlig i Kentucky, hvor Chick Hurt i Prairie Ramblers var en av de store fra ca. 1930 av. Den er særlig vanlig i bluegrass, hvor den forekommer praktisk talt alltid. «Bluegrassens far», Bill Monroe (1911–96), spilte mandolin gjennom hele sin lange karriere. Ricky Skaggs, Ronnie McCoury og Sam Bush regnes blant verdens beste mandolinister innen dagens bluegrass.[2]
       Også i country utenom bluegrass og i folkemusikk forekommer mandolin.

Klassisk musikk

[rediger | rediger kilde]

Innen klassisk musikk regnes Caterina Lichtenberg som en av verdens beste mandolinister.[2] Ved en avstemning på nettet ble Chris Thile kåret som alle tiders beste mandolinist. Hans repertoar spenner fra bluegrass til folk og klassisk musikk.[3]

I folkrock/visegruppen Isenkram skiftet Kjell Reinhardt Müller og Erik Thorsrud om å spille mandolin.I norsk bluegrass spiller Øystein Sunde av og til mandolin, likeså Kai Henrik Ryen i Ila Auto. En annen norsk mandolinist er Jan Eilif Amundsen. Både Kari Aasland og Jeff Wasserman har spilt mandolin i Gone At Last fra Haugesund.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Note Frequencies», Seventhstring.com
  2. ^ a b «A Brief History of the Mandolin» (PDF), Marist.edu. Arkivert fra originalen den 6. februar 2017
  3. ^ The Greatest Mandolinists of All Time, Ranker.com
  4. ^ «Gone At Last», Vise & lyrikkfestivalen i Haugesund 25. mars 2015. Arkivert fra originalen den 9. september 2017

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]