Mannebot

Mannebot er en historisk straffeform i Norden. Mannebøter var bøter man måtte betale til den fornærmede eller fornærmedes slektninger dersom man hadde begått en forbrytelse.

Den har vært kjent siden 1100-tallet, men er trolig av mye eldre opprinnelse. På den tiden var det et strengt hierarkisk system for straffebøter. For en mindre forseelse av samme art og karakter kunne en bot arte seg slik:^{[trenger referanse]}

• Konge = 48 mark
• Jarl = 24 mark
• Biskop = 12-24 mark (avhengig av den status embetet hadde)
• Lendmann = 12 mark
• Baron = 12 mark
• Staller = 6-24 mark (avhengig av sosial posisjon)
• Herse = 6-24 mark (avhengig av sosial posisjon og lokale inntekter)
• Hauld = 6 mark
• Bonde = 3 mark
• Leilending = 2 mark
• Årbåren = 2 mark
• Reksthegn = 1,5 mark
• Løsingssønn = 1 mark
• Løsing = 3/4 mark
• Trell = rettighetsløs (kunne altså ikke kjøpe seg fri med en bot, men måtte tåle (fysisk) straff)

Det er viktig å være klar over at utmyntet mark ikke eksisterte på denne tiden. Angivelsene ovenfor ble derfor gitt i såkalt tellet mark. På 1100-tallet utgjorde 1 tellet mark 240 penninger, eller tilsvarende 1/2 mark brent eller veid. Verdien per tellet mark utgjorde derfor ca. 107,16 gram sølv. Senere (på 1300-tallet) tok man også i bruk såkalt forgylt mark. Denne tilsvarte 1/3 brent mark, senere også 192 penning. Det er imidlertid ikke kjent om bøtesystemet ovenfor ble endret i samsvar med endringene av markens verdi.