Marseille

Marseille
	«Actibus immensis urbs fulget Massiliensis»; (Ved sine store dåder, byen Massilia skinner)
Land	Frankrike
Arrondissement	Marseille
Status	Kommune
Ligger ved	Marseillebukta (retning ut fra posisjon: vest); Golfe du Lion (retning ut fra posisjon: sør)
Grunnlagt	600 f.Kr. (Julian)
Postnummer	13000
Retningsnummer	491
Areal	240,62 km²
Befolkning	873 076 (2021)
Bef.tetthet	3 628,44 innb./km²
Høyder; – Høyeste; – Laveste	; 652; 0
Høyde o.h.	7 meter
Nettside	www.marseille.fr
	Politikk
Maire	Jean-Claude Gaudin (1995-2020)
	; Marseille; 43°17′48″N 5°22′35″Ø
	Marseille på Commons

For fotballaget, se Olympique de Marseille

Marseille (oksitansk: Marselha) er en by ved Frankrikes middelhavskyst.^[3] Den er landets nest største med 855 393 innbyggere (2013). I nærområdet bor over 1,5 millioner mennesker. Marseille er Frankrikes viktigste havn og hovedstad i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur og i departementet Bouches-du-Rhône. Med sitt greske opphav regnes Marseille som Frankrikes eldste by.

Geografi

Marseille ligger i en stor bukt med en uregelmessig, steinete kystlinje med miniatyrfjorder, og er derfor en naturlig plass for en havn. Munningen til elven Rhône ligger cirka 20 km vest for byen. I bukten ligger fire mindre øyer. En av dem er øya If, der det gamle fengselet Château d'If ligger; fengselet og øya er kjent fra Alexandre Dumas roman Greven av Monte Cristo. Mot nord og øst stiger terrenget og når en høyde på 1,147 m ved fjellet Sainte-Baume litt øst for byen. Mot nordvest ligger den store brakkvannssjøen Étang de Berre, der også flyplassen, Marseille Provence lufthavn, ligger. Byen har et typisk middelhavsklima.

Historie

Det var greske kolonisatorer fra Phokaia som grunnla byen Massalia (gresk: Μασσαλία) omkring 600 f.Kr. Da moderbyen Fokaia ble ødelagt av perserne i 545 f.Kr., kom det ytterligere grekere til Massalia, og av den grunn snakker man om «byens andre grunnleggelse». Historisk kilde for dette er boken Peloponneserkrigen av Thukydides (rundt 400 f.Kr.).

Marseille ble en gresk koloni og en av de største og rikeste greske byer utenfor Hellas. Denne rikdommen og økende makt gjorde byen utsatt for angrep fra lokale keltiske stammer, men også av etruskere og karthagere. Problemene med de lokale keltiske stammene førte til at man trengte hjelp fra romerne rundt 125 f.Kr. Dette førte til at hele dagens Sør-Frankrike ble til den romerske provinsen Gallia Narbonensis, men det var først under borgerkrigen mellom Julius Cæsar og Gnaeus Pompeius 49 f.Kr. at også Marseille mistet sin uavhengighet og ble del av Romerriket. Etter tradisjonen var det Maria Magdalena og hennes bror Lasarus som først misjonerte for kristendommen i Marseille, der det ble etablert biskopsete i det første århundre.

Etter Romerrikets fall på 400-tallet ble Marseille erobret gjentatte ganger av vestgoterne, østgoterne, frankere og Kongeriket Burgund. Etter at karolingerne gav byrettigheter til det nedkjørte Marseille, begynte den å ta seg opp igjen. Erobring gjennom maurerne og normannerne på 800-tallet var tilbakeslag. Da byen kom under greven av Provence på 900-tallet fortsatte oppgangen, selv om Marseille alltid bevarte sin trang til uavhengighet. Marseilles strategiske posisjon gjorde den ofte til utgangspunkt og mål for militæraksjoner utover århundrene. Pesten rammet havnebyen hardt, særlig i 1348-1361 og 1720/1721.

Marseille støttet den franske revolusjon entusiastisk og sendte 500 soldater til Paris i 1792. Deres sang under marsjen til Paris, Marseillaisen, ble fransk nasjonalsang i 1795.

Den franske kolonialiseringen av Nord-Afrika og Indokina økte Marseilles betydning på 1800-tallet, særlig etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869. Under den andre verdenskrig ble byen bombet gjentatte ganger, av tyske og italienske fly i 1940 og av allierte i 1944 etter at byen hadde kommet under tysk okkupasjon 1942.

Etter stor fremgang etter den andre verdenskrig fikk Marseille betydelige problemer med kriminalitet, forurensning og integrasjon av store antall innvandre, spesielt fra Nord-Afrika. Det førte til nedgangstider der byen mistet 10% av sine innbyggere på 1990-tallet. Etter store anstrengelser ser det ut som om denne trenden har snudd ^{[trenger referanse]}.

Kultur

Museer

Per 2020 har byen 21 museer av ulike slag.^[4]^[5]

Film

Filmskaperen Robert Guédiguian er født i Marseille. De mange filmene han selv har regissert, har handling som utspiller seg i og omkring Marseille.^[6] Guédiguian er gift med skuespilleren Ariane Ascaride, som også er født i Marseille.^[7] Hun spiller som regel en av hovedrollene i filmene hans.^[7]

Utdanning

Befolkningsutvikling

Antall innbyggere i kommunen

Referanse: INSEE^[8]

Referanser

^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
^ «Marseille Office de Tourisme et des Congrés». www.marseille-tourisme.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2020.
^ «Museums». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 26. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020.
^ «Museum & cultural sites». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020.
^ «Robert Guédiguian». IMDb. Besøkt 19. februar 2020.
^ ^a ^b «Ariane Ascaride». IMDb. Besøkt 19. februar 2020.
^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population

Eksterne lenker

(fr) Offisielt nettsted
(en) Marseille – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marseille – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunedata INSEE
(en) (en) Marseille hos Wikivoyage
Turistbyrå Marseille

[wikidata-72bd649cff6312781343b6d77df48cd08779d709-v2-1] répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html

[wikidata-839b19097adb24488a1be41ea6797e9943facde4-v2-2] (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826

[3] «Marseille Office de Tourisme et des Congrés». www.marseille-tourisme.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2020.

[4] «Museums». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 26. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020.

[5] «Museum & cultural sites». www.marseille-tourisme.com. Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 19. februar 2020.

[6] «Robert Guédiguian». IMDb. Besøkt 19. februar 2020.

[:0-7] «Ariane Ascaride». IMDb. Besøkt 19. februar 2020.

[8] Chiffres clés - Évolution et structure de la population

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

v d r Prefekturer i Frankrikes regioner
France métropolitaine	Ajaccio (Corsica) · Bordeaux (Nouvelle-Aquitaine) · Dijon (Bourgogne-Franche-Comté) · Lille (Hauts-de-France) · Lyon (Auvergne-Rhône-Alpes) Marseille (Provence-Alpes-Côte d’Azur) · Nantes (Pays de la Loire) · Orléans (Centre-Val de Loire) · Paris (Île-de-France) · Rennes (Bretagne) · Rouen (Normandie) · Strasbourg (Grand Est) · Toulouse (Occitanie) ·
Oversjøiske regioner	Basse-Terre (Guadeloupe) · Cayenne (Fransk Guyana) · Fort-de-France (Martinique) · Mamoudzou (Mayotte) · Saint-Denis (Réunion)

v d r Prefekturer i Frankrikes departementer
Bourg-en-Bresse (Ain) • Laon (Aisne) • Moulins (Allier) • Digne-les-Bains (Alpes-de-Haute-Provence) • Gap (Hautes-Alpes) • Nice (Alpes-Maritimes) • Privas (Ardèche) • Charleville-Mézières (Ardennes) • Foix (Ariège) • Troyes (Aube) • Carcassonne (Aude) • Rodez (Aveyron) • Marseille (Bouches-du-Rhône) • Caen (Calvados) • Aurillac (Cantal) • Angoulême (Charente) • La Rochelle (Charente-Maritime) • Bourges (Cher) • Tulle (Corrèze) • Ajaccio (Corse-du-Sud) • Bastia (Haute-Corse) • Dijon (Côte-d’Or) • Saint-Brieuc (Côtes-d’Armor) • Guéret (Creuse) • Périgueux (Dordogne) • Besançon (Doubs) • Valence (Drôme) • Évreux (Eure) • Chartres (Eure-et-Loir) • Quimper (Finistère) • Nîmes (Gard) • Toulouse (Haute-Garonne) • Auch (Gers) • Bordeaux (Gironde) • Montpellier (Hérault) • Rennes (Ille-et-Vilaine) • Châteauroux (Indre) • Tours (Indre-et-Loire) • Grenoble (Isère) • Lons-le-Saunier (Jura) • Mont-de-Marsan (Landes) • Blois (Loir-et-Cher) • Saint-Étienne (Loire) • Le Puy-en-Velay (Haute-Loire) • Nantes (Loire-Atlantique) • Orléans (Loiret) • Cahors (Lot) • Agen (Lot-et-Garonne) • Mende (Lozère) • Angers (Maine-et-Loire) • Saint-Lô (Manche) • Châlons-en-Champagne (Marne) • Chaumont (Haute-Marne) • Laval (Mayenne) • Nancy (Meurthe-et-Moselle) • Bar-le-Duc (Meuse) • Vannes (Morbihan) • Metz (Moselle) • Nevers (Nièvre) • Lille (Nord) • Beauvais (Oise) • Alençon (Orne) • Arras (Pas-de-Calais) • Clermont-Ferrand (Puy-de-Dôme) • Pau (Pyrénées-Atlantiques) • Tarbes (Hautes-Pyrénées) • Perpignan (Pyrénées-Orientales) • Strasbourg (Bas-Rhin) • Colmar (Haut-Rhin) • Lyon (Rhône) • Vesoul (Haute-Saône) • Mâcon (Saône-et-Loire) • Le Mans (Sarthe) • Chambéry (Savoie) • Annecy (Haute-Savoie) • Paris (Paris) • Rouen (Seine-Maritime) • Melun (Seine-et-Marne) • Versailles (Yvelines) • Niort (Deux-Sèvres) • Amiens (Somme) • Albi (Tarn) • Montauban (Tarn-et-Garonne) • Toulon (Var) • Avignon (Vaucluse) • La Roche-sur-Yon (Vendée) • Poitiers (Vienne) • Limoges (Haute-Vienne) • Épinal (Vosges) • Auxerre (Yonne) • Belfort (Territoire de Belfort) • Évry (Essonne) • Nanterre (Hauts-de-Seine) • Bobigny (Seine-Saint-Denis) • Créteil (Val-de-Marne) • Cergy, Pontoise (Val-d’Oise)
Oversjøiske departementer
Basse-Terre (Guadeloupe) • Fort-de-France (Martinique) • Cayenne (Fransk Guyana) • Saint-Denis (Réunion) • Mamoudzou (Mayotte)

v d r Kommuner i departementet Bouches-du-Rhône
Prefektur	Marseille
Underprefektur	Aix-en-Provence Arles Istres
Øvrige	Allauch Alleins Aubagne Aureille Auriol Aurons La Barben Barbentane Les Baux-de-Provence Beaurecueil Belcodène Berre-l’Étang Bouc-Bel-Air La Bouilladisse Boulbon Cabannes Cabriès Cadolive Carnoux-en-Provence Carry-le-Rouet Cassis Ceyreste Charleval Châteauneuf-le-Rouge Châteauneuf-les-Martigues Châteaurenard La Ciotat Cornillon-Confoux Coudoux Cuges-les-Pins La Destrousse Éguilles Ensuès-la-Redonne Eygalières Eyguières Eyragues La Fare-les-Oliviers Fontvieille Fos-sur-Mer Fuveau Gardanne Gémenos Gignac-la-Nerthe Grans Graveson Gréasque Jouques Lamanon Lambesc Lançon-Provence Maillane Mallemort Marignane Martigues Mas-Blanc-des-Alpilles Maussane-les-Alpilles Meyrargues Meyreuil Mimet Miramas Mollégès Mouriès Noves Orgon Paradou Pélissanne Les Pennes-Mirabeau La Penne-sur-Huveaune Peynier Peypin Peyrolles-en-Provence Plan-de-Cuques Plan-d'Orgon Port-de-Bouc Port-Saint-Louis-du-Rhône Puyloubier Le Puy-Sainte-Réparade Rognac Rognes Rognonas La Roque-d'Anthéron Roquefort-la-Bédoule Roquevaire Rousset Le Rove Saint-Andiol Saint-Antonin-sur-Bayon Saint-Cannat Saint-Chamas Saintes-Maries-de-la-Mer Saint-Estève-Janson Saint-Étienne-du-Grès Saint-Marc-Jaumegarde Saint-Martin-de-Crau Saint-Mitre-les-Remparts Saint-Paul-lès-Durance Saint-Pierre-de-Mézoargues Saint-Rémy-de-Provence Saint-Savournin Saint-Victoret Salon-de-Provence Sausset-les-Pins Sénas Septèmes-les-Vallons Simiane-Collongue Tarascon Le Tholonet Trets Vauvenargues Velaux Venelles Ventabren Vernègues Verquières Vitrolles

v d r Europeisk kulturhovedstad
«City of Culture» 1985–1999	1985: Athen 1986: Firenze 1987: Amsterdam 1988: Vest-Berlin 1989: Paris 1990: Glasgow 1991: Dublin 1992: Madrid 1993: Antwerpen 1994: Lisboa 1995: Luxembourg 1996: København 1997: Thessaloniki 1998: Stockholm 1999: Weimar
Milleniumsåret	2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Praha, Reykjavík og Santiago de Compostela
«Capital of Culture» 2001–	2001: Porto og Rotterdam 2002: Brugge og Salamanca 2003: Graz 2004: Genova Lille 2005: Cork 2006: Patras 2007: Luxembourg og Sibiu 2008: Liverpool og Stavanger 2009: Linz og Vilnius 2010: Essen, Istanbul og Pécs 2011: Tallinn og Åbo 2012: Guimarães og Maribor 2013: Košice og Marseille 2014: Riga og Umeå 2015: Mons og Plzeň 2016: San Sebastián og Wrocław 2017: Páfos og Aarhus 2018: Leeuwarden og Valletta 2019: Matera og Plovdiv 2020 og 2021: Galway og Rijeka 2022: Kaunas, Novi Sad og Esch-sur-Alzette 2023: Veszprém 2024: Bodø og Tartu
Se også: Europeisk miljøhovedstad