Marseille

Marseille har siden antikken vært en viktig havneby, og er i dag Frankrikes største og Europas femte største havneby. Viktige båtruter forbinder Marseille med Korsika, Nord-Afrika, Midtøsten og Øst-Afrika med flere. Marignane internasjonale lufthavn ligger 28 kilometer nordvest for byen.

Byen er ellers en viktig handels-, administrasjons- og industriby. Dens mer tradisjonelle industribransjer er næringsmiddelindustri (blant annet produksjon av sukker, vegetabilske oljer og møllevirksomhet), kjemisk industri (blant annet produksjon av maling, såpe, sprengstoff, kunstgjødsel), sement- og tekstilindustri.

Det er ellers produksjon av aluminium og jern og stål, samt verkstedindustri med blant annet skips- og flyindustri. Det mest markerte trekk i byens industrielle utvikling er utbyggingen av oljehavner, -raffinerier og petrokjemisk industri vest for byen, blant annet i Fos-sur-Mer og Lavéra. Marseille har universitet og en rekke vitenskapelige institusjoner som marinbiologisk stasjon, zoologisk hage, et observatorium og et arkeologisk museum.

Byens plassering og havn har tiltrukket seg vesentlig kriminalitet. Fra 1930-tallet og utover ble heroin smuglet til USA. Narkotikaen kom fra de tidligere franske koloniene i Indokina. Morfinbasen fra valmuen ble omdannet til heroin i laboratorier som ble etablert i Marseille-regionen. Denne smuglingen ble kjent som The French Connection («den franske forbindelsen»). Den er beskrevet i flere romaner, som The French Connection av Robin Moore (1969) og La French av Tanguy Viel (2013), samt i filmer som L'Affaire de la French Connection (1972) og klassikeren The French Connection (1971).

Mens Rhône-deltaet og kysten av Languedoc er sandet og mangler naturlige havner, når fjellet helt frem til kysten ved Marseille, som derfor tidlig ble den dominerende havnebyen i Sør-Frankrike. Den eldste bydelen ligger rundt den gamle, trange havnen, Vieux-Port, som i dag er fiske- og småbåthavn. Ved innløpet ligger de gamle fortene Saint-Jean og Saint-Nicolas. Fra Vieux-Port går forretningsgaten La Canebière østover mot Palais Longchamp. På tvers av denne gaten går Cours Belsunce-Rue de Rome, som mot sør går over i den praktfulle Avenue du Prado. Fra den søndre bydelen fører strandpromenaden La Corniche Kennedy nordover mot Vieux-Port.

På fjellet innenfor Vieux-Port har basilikakirken Notre-Dame-de-la-Garde en dominerende beliggenhet; den er bygd i 1864 i neobysantinsk stil. Av samme alder er den store domkirken nord for Vieux-Port (Cathédrale de la Major). Palais Longchamp rommer kunstmuseum i den ene fløyen og arkeologiske samlinger i den andre. Like utenfor Marseille ligger tre øyer, på en av dem ligger Château d'If, tidligere et beryktet fengsel.

Marseille ble anlagt rundt 600 fvt. av greske kolonister fra Fokaia i Lilleasia og kalt Massalia. Byen regnes som den nest eldste byen i Frankrike, etter Béziers. Det er gjort arkeologiske funn fra oldtidens Marseille som tilhugget flint, et stort antall marine skjell, neolittisk svart leirkeramikk og små skrapere.

Marseille ble et knutepunkt for handelen i det vestlige Middelhavet, og ga greske kulturimpulser nordover i Gallia. Senere ble byen erobret av Caesar i 49 fvt. og kalt Massilia. Deretter kom byen under frankisk styre og under Burgund, før den ble selvstendig i 1214, og korstogene fremmet byens vekst. I 1245 ble den igjen erobret av Karl av Anjou, i 1481 lagt inn under den franske kongen, men med selvstyre til 1660.

På 1700-tallet hadde Marseille 90 000 innbyggere. Byen hadde monopol på handelen med Levanten. I 1720 brøt den siste store pesten ut, og den drepte 50 000 mennesker bare i Marseille. Innbyggerne fikk forbud mot å kommunisere med resten av Provence, under trussel om dødsstraff. Femti år senere var byen i full utvikling, med import av sukker, kaffe og kakao, samt en voksende industri.

Under revolusjons- og napoleonskrigene led byen store tap. Med den franske erobringen av Algerie i 1830-årene begynte en ny oppgangstid for Marseille. I 1850-årene fikk byen jernbaneforbindelse med Paris. Åpningen av Suezkanalen i 1869 og utvidelsen av det franske koloniriket i Nord-Afrika fremmet ytterligere byens utvikling. Bebyggelsen har bredt seg østover i det kuperte kalksteinlandskapet. I 1943, under andre verdenskrig, ødela tyske styrker hele den gamle bebyggelsen nordøst for Vieux-Port, unntatt rådhuset fra 1600-tallet. I 1944 ble havneanleggene systematisk sprengt og 170 skip ble senket.

Etter krigen ble en ny bydel gjenoppbygd i det ødelagte området. I 1952 tegnet Le Corbusier de nyskapende bygningene som er kjent som «Cité Radieuse», den strålende bydel. Byens omstrukturering fortsatte, spesielt i Bourse-distriktet. I 1977 ble den første metrolinjen åpnet, og siden den gang har nettverket blitt utvidet.

• Frankrike
• Provence
• Frankrikes geografi
• Frankrikes historie