heroin – Store medisinske leksikon

*Papaver somniferum*, opiumsvalmue. Foto fra: Randers, Danmark

Papaver somniferum

Av Biopix/※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Heroin er et rusmiddel som er utledet fra det smertestillende stoffet morfin, som finnes i opiumsvalmuen. Heroin ble tidligere brukt som smertestillende medikament, men er blitt forbudt til dette formål i de fleste land, også i Norge. Det brukes dermed nå kun som illegalt rusmiddel i Norge.

Faktaboks

Uttale: heroˈin
Etymologi: av gresk héros, ‘helt’, på grunn av den euforiske følelsen forbindelsen fremkaller
Også kjent som: diacetylmorfin

Heroin og kroppens omdannelsesprodukter av dette virker på spesielle reseptorer (opioidreseptorer) i og utenfor sentralnervesystemet. Ved å stimulere disse reseptorene gir heroin en smertestillende virkning, rusfølelse (med hevet stemningsleie, kritikkløshet, konsentrasjonsvansker), sløvhet, tretthet, hostedemping og respirasjonshemning, foruten nedsatt peristaltikk i glatt muskulatur i for eksempel galleveier og tarm.

Heroin foreligger som pulver som vanligvis løses i vann og injiseres, men røyking av heroin ble mer vanlig utover i 1990-årene. I 2017 var heroinbruk årsak til omkring 20 prosent av alle overdosedødsfall i Norge.

Virkning

Heroin har meget rask halveringstid (minutter), men aktive omdannelsesprodukter, (6-monoacetylmorfin (6-MAM), morfin og morfin-6-glukuronid) gjør at heroinvirkningen kan vare fra fire til åtte timer.

Risikoen ved engangsbruk av heroin er knyttet til rusvirkningene (ulykker med mer). Inntatt i høye doser vil heroin, avhengig av brukerens toleranse, kunne føre til respirasjonslammelse og overdosedød. Tilvendte storbrukere av heroin kan overleve enkeltdoser som vil ta livet av ikke-tilvendte. Samtidig bruk av alkohol og andre rusmidler senker toleransen for overdose også hos storbrukere, og øker risikoen for respirasjonslammelse.

Opiatantagonister som nalokson og naltrekson kan reversere virkningene av en heroinoverdose og således være livreddende dersom behandlingen innsettes raskt etter respirasjonsstans.

Avhengighet

Bruk av heroin til rusformål fører lett til utvikling av avhengighet. Heroinavhengighet vil oftest gi seg til kjenne ved et bruksmønster med jevnlig inntak av heroin i form av flere injeksjoner per dag. Avbrudd i herointilførselen i et slikt bruksmønster vil gi ubehagelige abstinensplager (tåreflod, snue, kvalme, kolikksmerter, diaré, oppkast, uro, angst). Andre, mer sporadiske bruksmønstre foreligger også.

Sprøytebruk fører ofte til injeksjonskomplikasjoner grunnet mangelfull injeksjonsteknikk (manglende sterilitet, injeksjon av partikler). Risikoen er for eksempel økt for blant annet flebitter, hepatitt og hiv/aids.

Dødeligheten blant aktive injiserende heroinavhengige er høy og av størrelsesorden to til fem prosent per år. Prostitusjon og kriminalitet knyttet til finansiering av heroinkjøp er vanlig hos heroinavhengige.

Legemiddelassistert rehabilitering

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ble forsøkt i USA allerede på 1960-tallet og har vært tilgjengelig i Norge siden 1998. Innledningsvis var det primært metadon som ble brukt i denne behandlingen, senere er også buprenorfin blitt tatt i bruk. Målet er å erstatte rusmiddelet med liknende stoffer som ikke fremkaller rus, og som også forhindrer abstinenssymptomer.

Både metadon (15–60 timer) og buprenorfin (30 timer) har lang halveringstid og vil dermed stimulere opioidreseptorene med en stabil konsentrasjon opioid over mange timer. Heroin har derimot kort halveringstid, og ved avhengighet vil det være behov for flere doser daglig for å unngå abstinens.

Ved utgangen av 2020 var det 8 099 pasienter i LAR-behandling i Norge. Substitusjonsbehandling brukes i kombinasjon med psykososial behandling for å bedre helse, livskvalitet og funksjonsnivå hos heroinavhengige. Dødsfall og overdosering kan likevel forekomme ved bruk av både metadon og buprenorfin. Faren er særlig stor om stoffene brukes i et blandingsmisbruk med alkohol, benzodiazepiner og andre opioider.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

9. mars 2015 skrev Malin Pedersen

Hvilke helseksader gir heroin etter langvarig bruk?

10. mars 2015 svarte Georg Kjøll

Hei Malin. Du finner informasjon om dette på Folkehelseinstituttets hjemmesider: http://www.fhi.no/artikler/?id=51039 Det står også litt om det hos Uteseksjonen, på: http://www.uteseksjonen.no/heroin Hvis du leser engelsk kan du kikke på hjemmesidene til National Institute of Drug Abuse i USA, som har disse artiklene om heroin og langtidsvirkninger av misbruk: http://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/heroin http://www.drugabuse.gov/publications/research-reports/heroin/what-are-long-term-effects-heroin-use Alt godt fra Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rusmidler

Anne Line Bretteville-Jensen

Seniorforsker, dr.polit., Folkehelseinstituttet