Oppkast er en prosess der mageinnhold kommer opp i og ut gjennom munnen. Oppkast skjer ofte som en ufrivillig refleks, men denne refleksen kan dempes eller fremskyndes med vilje.
Oppkast kan oppfattes som en forsvarsmekanisme som kroppen bruker for å kvitte seg med uheldig mageinnhold, som for eksempel etter at man har spist råtten mat.
Oppkast kommer gjerne i forbindelse med kvalme.
Brekninger oppstår oftest sammen med uvelhetsfølelse, blekhet, svetting og spyttflod.
Selve brekningen innledes med at pusten stanser i innåndingsfasen. Stemmespalten lukkes og brystkassen fikseres, slik at trykket i bukhulen kan økes ved hjelp av bukmusklene. Deretter oppstår det en bølge av muskelsammentrekninger i magesekken og oppover i spiserøret, såkalt omvendt peristaltikk, der mageinnhold blir drevet oppover og ut gjennom munnen.
Refleksen styres av brekningssenteret i den forlengede marg.
Selve brekningsreaksjonen foregår i øvre del av fordøyelseskanalen, men brekningssenteret kan påvirkes av en rekke faktorer, både i og utenfor fordøyelseskanalen. Andre indre organer, balanseorganet i det indre øre og påvirkninger fra hormoner kan også stimulere brekningssenteret.
Øvrige sanseorganer og emosjonelle faktorer spiller også inn, slik at for eksempel synet eller lukten av noe ubehagelig kan utløse brekninger.
De vanligste årsakene er sykdom eller påvirkning i fordøyelseskanalen, for eksempel når man har spist for mye eller for sterk mat. Nesten alle sykdommer i øvre del av fordøyelseskanalen kan føre til kvalme og brekninger.
Lever- og nyresykdommer kan gi brekninger grunnet utilstrekkelig avgiftning av giftstoffer i blodet.
Svangerskapskvalme er eksempel på en vanlig hormonell årsak. Ménières sykdom, som rammer balanseorganet, er eksempel på at forstyrrelser i andre sanseorganer også kan føre til brekninger.
Sykdommer i eller omkring hjernen, for eksempel svulster eller hjernehinnebetennelse, er viktige årsaker til brekninger, selv om dette er sjelden.
Enkelte typer cellegift gir alltid kvalme og brekninger, og behandlingen må derfor utfylles med kvalmestillende medisin.
Ved sterk kvalme vil det ofte hjelpe å fremkalle brekninger. Det kan man oppnå ved å berøre bak på tungen og i svelget, for eksempel ved å stikke fingrene i halsen.
Brekninger kan også fremprovoseres med brekkmiddel eller med stoffet apomorfin, som er beslektet med morfin.
Kvalme og brekninger er først og fremst et symptom på at noe er galt, og det viktigste er å forsøke å finne årsaken til tilstanden. I noen tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne noen slik årsak, eller årsaken lar seg ikke behandle direkte, for eksempel som ved svangerskapskvalme. Da må man av og til behandle brekningene for seg.
Hvis man kaster opp mye eller over lang tid, må man erstatte kroppens væsketap. Som regel er det gunstig å drikke saltholdige væsker fordi de erstatter salttapet som er oppstått på grunn av brekningene. Man bør unngå melk og juice som kan virke irriterende og forverre kvalmen. Dersom dette tolereres, vil det være naturlig gradvis å forsøke fast føde, for eksempel pasta, kjeks eller lignende.
I sjeldne tilfeller kan sykehusinnleggelse og intravenøs væsketilførsel og intravenøs ernæring bli nødvendig. Dette er særlig viktig hos barn, som har mindre reservekapasitet enn friske voksne mennesker.
Det finnes en rekke ulike legemidler man kan forsøke ved kvalme og brekninger. De viktigste er stoffer som demper brekningssenteret i hjernen, først og fremst antihistaminer og metoklopramid. Disse stoffene hemmer dopamin-reseptorene og kan forsøkes ved alle typer mildere kvalme og brekninger.
Skopolamin er først og fremst effektivt ved reisesyke.
Kommentarer (2)
skrev Helena Bonde
skrev Thale Kristin Olsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.