Antihistaminer er legemidler som hemmer virkningen av histamin i kroppen ved å blokkere histamin-1-reseptorer. Antihistaminer er sentrale i behandling av allergi og en rekke andre tilstander.
antihistaminer
Det finnes flere generasjoner av antihistaminer, som er forskjellige ved at de senere utviklede midler er mer spesifikke i effekten. Dermed vil bivirkninger som tretthet og munntørrhet reduseres.
Antihistaminer virker ved å ta plassen til histamin på histamin-1-reseptorer, og dermed hindre effektene av histamin. Enkelte nyere antihistaminer vil også hindre dannelsen og frigjøringen av mediatorsubstanser fra betennelsesceller.
Antihistaminer har effekt når utslett eller reaksjoner i slimhinner skyldes histamin. Eksempler er allergiske reaksjoner i luftveier forårsaket av pollen eller kontakt med pelsdyr og elveblest (urticaria). Elveblest kan være enten allergisk eller ikke-allergisk, men kan i begge tilfeller lindres med antihistaminer. Virkningen er best når midlene tas forebyggende (profylaktisk), det vil si før histamin har aktivert reseptorene.
Eldre antihistaminer (førstegenerasjons antihistaminer) virker også mot kvalme (antiemetisk) spesielt ved reisesyke, og de er søvnfremkallende (hypnotisk). Det siste er en plagsom bivirkning når disse preparatene blir brukt mot allergi eller mot reisesyke, men det gjør det mulig å bruke slike preparater som alternative sovemidler.
Lokale antihistaminer brukes i øyne og nese, og er effektive mot nysing, rennende nese og kløe i både nese og øyne.
Det finnes flere antihistaminer på det norske markedet. Eksempler på førstegenerasjon antihistaminer er alimemazin (handelsnavn Vallergan) og prometazin (Phenergan). Eksempler på annengenerasjons antihistaminer er cetirizin (Zyrtec), feksofenadin (Telfast) og ebastin (Kestine). Tredjegenerasjons antihistaminer er desloratadin (Aerius) og levocetirizin (Xyzal).
Eksempler på lokaltvirkende antihistaminer er levokabastin (Livostin øyedråper og nesespray), antazolin-tetryzolin (Spersallerg øyedråper) og azelastin (Dymista nesespray).
Bivirkningene varierer, og avhenger blant annet av hvilken generasjon legemidlet tilhører. Ved førstegenerasjons antihistaminer er søvnighet og munntørrhet vanlige bivirkninger. Søvnighet er mer sjeldent for annen- og tredjegenerasjons antihistaminer, men det kan forekomme. Andre bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager som kvalme, smerter i mageregionen og diaré.
Lokale antihistamin preparater kan gi irritasjon på påføringsstedet.
Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som trafikkfarlige på grunn trøtthet som bivirkning. Man bør derfor ta forsiktighetsregler ved bilkjøring og liknende. Dette er særlig viktig dersom legemidlet ikke tas fast. Det anbefales også å være forsiktig med samtidig inntak av alkohol og andre sentralt dempende stoffer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.