Komorene

De store øyene er høye og vulkanske. I tillegg er det en rekke mindre øyer og korallrev. Det høyeste fjellet er den aktive vulkanen Karthala på Njazídja, 2361 meter over havet. Det er få gode havner og strender, og lite god dyrkingsjord. Landskapet på de indre av de store øyene varierer fra bratte fjell til lave åser.

Det er tropisk havklima med små årlige variasjoner og mye nedbør. I Moroni er middeltemperaturen i desember–april 26,7 °C (varmest) og i juli–september 23,5 °C (kaldest). Årlig nedbør er 2700 millimeter. Det regner mest i januar–april. Øyene hjemsøkes sjelden av sykloner (desember–april).

Den opprinnelige vegetasjonen av skog er uthogd, og engene er blitt beitemarker. Ved kysten finnes mangroveskog flere steder. Plantelivet har mange endemiske (stedegne) arter.

De opprinnelige landpattedyrene er seks flaggermusarter og to halvaper, mayottemaki og mungomaki. Flere pattedyr, som javamangust, er innført. Nesten halvparten av 43 hekkende fuglearter er endemiske. Det er 34 reptilarter, blant annet havskilpadder. Spesielt kjent er blåfisken, Latimeria chalumnae, én av to arter av nålevende kvastfinnefisker.

• Les mer om Komorenes geografi, Klima på Komorene og Dyreliv på Komorene.

Komorene har 836 774 innbyggere (2022). I tiårsperioden 2012–2022 økte antall innbyggere med 22,2 prosent. Komorene er et av verdens minst folkerike land, men samtidig et av de tettest befolkede.

Forventet levealder ved fødsel er 66,9 år for kvinner og 65,2 år for menn (2023). 33,5 prosent av innbyggerne er under 15 år (2023).

De fleste innbyggerne er av afrikansk-arabisk opprinnelse, og det er minoriteter av gassisk, indisk, fransk, nederlandsk, britisk og portugisisk opprinnelse. I og omkring Moroni finnes komorere av kinesisk opphav. Mellom 150 000 og 200 000 komorere lever i utlandet, de fleste bor i Frankrike.

Arabisk, fransk og shikomor (komoris), som er en blanding av swahili og arabisk, er offisielle språk. 38 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2021).

98 prosent av innbyggerne er sunnimuslimer og to prosent kristne (romersk-katolske og protestanter) (2017).

• Les mer om Komorenes befolkning.

Komorene er en føderal republikk. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Parlamentet har ett kammer med 33 representanter som velges for fem år. Politiske partier fungerer mer som personlige nettverk enn som politiske bevegelser.

Landet er inndelt i tre distrikter (hver av øyene) med stor grad av indre selvstyre. Det er fire kommuner.

Komorene er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Den arabiske liga, Verdensbanken, Verdens helseorganisasjon, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av en liten hær, en politistyrke på 500 personer og en forsvarsstyrke på 500 soldater. Komorene har en forsvarsavtale med Frankrike.

• Les mer om Komorenes politiske system og Komorenes forsvar.

Komorene ble befolket av melanesisk-polynesiske folk på 400- og 500-tallet. Senere innvandret folk fra Madagaskar, arabiske områder, Persia og Indonesia. Komorene ble besøkt av portugisiske sjøfarere fra 1503; portugisere slo seg ned på øyene der arabere dominerte.

I 1793 raidet krigere fra Madagaskar øyene for slaver. Franskmenn underla seg Mayotte i 1843 og de tre andre store øyene kom under fransk beskyttelse i 1886. Øyene ble forent under én fransk administrasjon med den franske kolonigeneralguvernør på Madagaskar som øverste myndighet. Fra 1912 ble Komorene administrativt styrt fra Madagaskar. I 1947 ble øygruppen et fransk oversjøisk territorium med representasjon i den franske nasjonalforsamlingen.

Komorene fikk indre selvstyre i 1961 og ble selvstendig i 1975, men Frankrike beholdt kontrollen over Mayotte som etter en folkeavstemning valgte å ikke være en del av Komorene (64 prosent stemte mot). Etter selvstendigheten har det vært 21 kupp og kuppforsøk. Innsettelsen av den politisk uavhengige Ahmed Abdallah Mohamed Sambi som president i 2006 ble den første fredelige maktovertagelsen på Komorene.

Et forsøk på å løsrive Nzwani og Mwali i 1997 ble slått ned. I et forsøk på å bringe disse utbryterøyene tilbake i folden, fikk de tre store øyene større selvstyre i henhold til en grunnlov av 2001. Sør-Afrika og Den afrikanske union har bidratt til å stabilisere Komorene politisk. Ikililou Dhoinine var president fra 2011 til 2016. Azali Assoumani vant presidentvalget i 2016 og ble gjenvalgt i 2019 og i 2024.

• Les mer om Komorenes historie.

28 afrikanske land har en høyere bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger, beregnet etter kjøpekraften (2021). 42,4 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2013).

Primærnæringene bidrar med 47,7 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (2017). Jordbruket drives hovedsakelig som selvbergingsjordbruk med dyrking av maniok, søtpoteter, bananer, mais og ris. Den beste jorden nyttes til plantasjejordbruk, med dyrking av vanilje, ylang-ylang, kokosnøtter, kryddernellik, kaffe og kakao. Komorene er en av verdens største produsenter av vanilje og den største produsent av ylang-ylang. Fiskerinæringen er lite utviklet. Den totale fangst var på 33 000 tonn (2022).

Industrien bidrar med 11,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017). Den industrielle virksomheten er i hovedsak begrenset til bearbeiding av vanilje og produksjon av parfymeessenser fra ylang-ylang, kryddernellik og kopra for eksport.

De tjenesteytende næringer står for 40,5 prosent av BNP. Turisme er lite utviklet. Antall turister i 2021 var 28 800.

De viktigste eksportvarer er vanilje, kryddernellik og ylang-ylang (parfymeessens). Komorene er verdens største eksportør av ylang-ylang. Det importeres ris og andre matvarer, konsumvarer, petroleumsprodukter, sement, byggematerialer og transportutstyr. Frankrike, India, Kina og De forente arabiske emirater er Komorenes fire viktigste handelspartnere.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Komorene og Mynt, mål og vekt på Komorene.

Det er offisielt obligatorisk skole for alle barn i alderen 6–18 år. Barneskolen er femårig og den ene offentlige videregående skolen er sjuårig (4 + 3 år). Komorenes universitet ble etablert i 2003. 62 prosent av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (2021).

Det er én statseid radio- og fjernsynsstasjon (Office de Radio et Télévision des Comores – ORTC), som har sendinger på shikomor (komoris), fransk og arabisk. I tillegg er det flere lokale radio- og fjernsynsstasjoner.

Det utkommer én dagsavis (La Gazette des Comores) og to ukeaviser. Den statlige radiostasjonen Radio Comoros sender innenlandske radioprogrammer på komorisk og fransk samt utenlandsprogram på arabisk, fransk og swahili. I 1994 begynte overføringer fra fransk radio til Komorene. Det finnes også flere privateide radiostasjoner. Fjernsynssendinger kom i gang fra 2004.

Tidlig litteratur på Komorene er hovedsakelig legender blandet med historiske beretninger. Kjente forfattere er blant andre romanforfatterne Aboubacar Said Salim (1949–) og Mohamed Toihiri (1955–), poeten Abdou Salam Baco (1967–) og dramatikeren Alain-Kamal Martial (1974–). Teater står sentralt; tragedier og komedier har historiske og ofte samfunnskritiske temaer.

Den mest utbredte musikksjangeren er den komoriske twarab-versjonen av zanzibarsk taarab-musikk.

Treskjæring, kurvfletning, broderiarbeider og filigransmykker av gull og sølv står sentralt innen brukskunst, og gatekunst og graffiti innen billedkunst.

• Les mer om Komorenes litteratur.

Norges ambassade i Dar-es-Salaam er sideakkreditert til Moroni. Ingen av Komorenes ambassader er sideakkreditert til Oslo.

Det var ingen handel mellom Norge og Komorene i 2023.

Norge gir ikke utviklingsbistand til Komorene.

• Komorenes geografi
• Klima på Komorene
• Komorenes befolkning
• Komorenes politiske system
• Komorenes forsvar
• Komorenes historie
• Økonomi og næringsliv på Komorene
• Mynt, mål og vekt på Komorene
• Komorenes litteratur

• World Bank Data: Comoros
• FN-sambandet om Komorene
• Utenriksdepartementets landsider om Komorene
• CIA World Factbook om Komorene
• The World Bank: New country classifications by income level 2018-2019